Behovet for et dagligvaretilsyn

Dagligvarebransjen underkastes et Kardemomme-tilsyn for god handelsskikk. Det kundene ønsker er mer innovasjon og større forskjeller mellom butikk-konseptene.

I Aftenposten 27 april 2019 redegjorde Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen for etableringen av et eget dagligvaretilsyn som skal følge opp den nye loven for god handelsskikk som skal presenteres for Stortinget i løpet av 2020. Statsråden hilser hjem når han nå legger tilsynet  til Grenland og ikke til Bergen hvor konkurransekompetansen er.

Fredag 17 januar 2020 la en ekspertgruppe som hadde sett på like eller ulike innkjøpspriser i dagligvarehandelen, frem sin konklusjon: det er vanskelig å argumentere (teoretisk) for samme innkjøpspris til alle kjedene. det vil  prisdiskriminering på innkjøpssiden. 

Prisdiskriminering og "Kardemommen"-tilsyn er kontroversielle tiltak - ikke minst det første som skapte en skogbrann av diskusjoner på slutten av 2019. Jeg mener at bransjen trenger en større oppmerksomhet fra samfunnet. Ikke primært for å sikre god handelsskikk (hva nå det er) eller redusere prisene, men for å skape god konkurranse - primært gjennom mer innovative og differensierte butikk-konsepter.

Ikke overraskende mener bransjens tre hovedaktører Rema (23,4% markedsandel), Coop (29,1%), og Norgesgruppen (43,9%) at konkurransen oppleves som intens og at bransjen har bidratt stort til reduserte priser. De ser derfor ikke behovet for et eget tilsyn og føler kritikken uberettiget. 

De tre aktørene vil peke på at de har gjort vesentlige innovasjoner over tid. Det er riktig, men primært i logistikkdelen for å drive ut ineffektivitet i driften. Kundene har merket seg dette gjennom lavere priser og eierne gjennom bedre lønnsomhet. Nå tror jeg ikke kundenes største problem er prisnivået eller hvor mye penger de bruker på matvarer, men heller mangel på variasjon i butikk-konseptene som er problematisk. For eksempel mangler Norge en ninsjeaktør ala Trader Joe, en «super discounter» ala Lidl, eller en oppgradert aktør ala Whole Foods.

Dagligvaremarkedet er et oligopol som er dominert av tre tilnærmet like konsepter (REMA, KIWI, og COOP Extra) som klumper seg i midten av markedet. Pris og reklame er hovedverktøyene i jakten på nye kunder. Siden prisen på ulike produkter er definert i markedet, konkurrerer aktørene på lavest mulig kostnad. Dette er i tråd med økonomisk teori, men nødvendigvis ikke slik kundene vil ha det. 

Data fra Norsk innovasjonsindeks ved NHH viser at bransjen oppfattes som lite innovativ av sine kunder. De tre butikk-konseptene med lavest opplevd innovasjonsevne er Coop Prix, Bunnpris, og Joker med en score på henholdsvis 43, 42, og 40. Dette er svært lavt og kundene sier i prinsippet at «her skjer det ingen ting».

Data fra Norsk kundebarometer 2019 viser at det nesten 20 prosentpoengs forskjell i kundetilfredshet mellom Bunnpris (score 59) og Meny (score 76). At slike forskjeller forekommer i en bransje hvor store deler av sortimentet er den samme, er mer enn underlig. En bransje som kan beskrives som a) lite innovativ, b) med svært varierende kvalitet og c) med eiere som er på inntekststoppen, krever større oppmerksomhet fra samfunnet.

Historisk har det vist seg at det er vanskelig for nye aktører å etablere seg i Norge. Butikktetthet og geografi er to forklaringer. Den Tyske super-discounteren Lidl etablerte seg i Norge i 2004, men trakk seg ut i mars 2008 og Rema overtok 50 butikker og 600 ansatte. Før dette hadde RICA avviklet sin virksomhet i Norge. Roen og oligopolet var gjenopprettet.

Når konkurransen ikke kommer fra utsiden, må innovasjoner bransjen og i butikk-konseptene komme fra innsiden. De nye nettbaserte konseptene Godtlevert, Adamsmatkasse og Kolonial er prisverdige initiativ. Men de er ikke lønnsomme – ennå. Ugunstige innkjøpspriser er en forklaring. En annen er manglende betalingsvilje for hjemlevering. 

Vi vil alle tjene på et dagligvaretilsyn dersom det gir oss mer differensierte konsepter. Økt konkurranse er ikke bare lavere priser, men også innovasjoner som gir kundene variasjon i markedstilbudet.