Skal vi lykkes med omstillingen av norsk næringsliv, vil Norge blant annet trenge et stort antall gründere som lykkes med å ansette flere mennesker.
Lønnsomme og produktive arbeidsplasser må skapes for å absorbere ansatte som naturlig blir fristilt på grunn av automatisering, nedskaleringer, eller konkurser.
Men slik industriell tenking er på kollisjon med en fremvoksende global gründerdoktrine: salg fremfor vekst!
I følge Ajay Royan i det Amerikanske teknologi- investeringsselskapet Mithril, er 90 prosent av oppstartsvirksomhetene som oppsøker dem, bygget for salg fremfor vekst. Årsaken er mer enn gründeres ønske om rask fortjeneste.
I følge magasinet The Economist 2 juni 2018, skyldes mye av salg fremfor vekst doktrinen at de store teknologi-selskapene som for eksempel Facebook, Apple, Amazon, Netflix, og Google (FAANG) slåss for å beholde sine dominante posisjoner i markedet og sitt jerngrep på kundene. For å klare det, driver de med det de kan best: en systematisk overvåking av forbrukernes søkevaner for å avdekke nye selskaper og løsninger som kan true dem. Straks de ser en ny konkurrent vurderer de først å kjøpe opp selskapet. Får de avslag, kopierer de de viktige funksjoner i den nye løsning.
La meg gi et eksempel. Snapchat (i dag heter de Snap) er en sosialmedia-app som er bygget rundt kameraet på smarttelefon og gjennom ulike filtre kan skape morsomme dialoger. Både Google og Facebook fant dette av interesse og tok kontakt.
Etter at begge fikk avslag på sitt oppkjøpstilbud på USD30 milliarder, kopierte de mange av de innovative og spennende funksjonene i Snap – noe som gjorde at Snap ble mindre unik, mindre attraktiv og fikk en saktere vekst – noe som slo seg ut i børskursen. Siden børsintroduksjon 2 mars 2017 har aksjen falt fra USD 27 til et lavest USD10,58 18 mai 2018. For tidlig-investorene betyr det derfor økt risiko når en gründer dukker opp på radaren til FAANG-selskapene.
I dag er det et eget uttrykk – dødssonen - som beskriver hva som skjer når gründere eller SMBer kommer inn i FAANG-sonen. Aktuelle kandidater for dødssonen er nettbaserte løsninger rettet mot konsumenter som for eksempel online søk, sosiale media, mobil og netthandel. Slike selskaper vil, på grunn av oppkjøpstrusselen, slite med tilgang på kapital og dermed slite med å komme seg ut av startblokkene. I følge det Amerikanske analysefirmaet Pitchbook, har investorene redusert finansieringer av slike oppstartsvirksomheter med 22 prosent siden 2012.
De store teknologiselskapenes oppkjøpsstrategi preger naturlig nok gründere som i større grad tenker på hvem av de store som kan kjøpe dem opp og når. Mens dette kan være uproblematisk for gründeren, er det ikke det for Norge som trenger nye produktive og lønnsomme virksomheter som kan vokse. Når vi i tillegg vet at hele 70 prosent av norske gründere er ute av markedet fem år etter oppstart, viser dette med all tydelighet at vi står overfor et stort skaleringsproblem – spesielt når de som overlever denne fasen blir fristet med store pengebeløp av de store teknologi-selskapene.
Jeg ser tre gjensidig avhengig løsninger.
- Gjennom ulike tiltak og forskning må vi finne frem til ny kunnskap som gjør at flere gründere kan lykkes med større sannsynlighet.
- Flere gründere må ta et samfunnsansvar og tenke industrielt ved å utvikle og vokse bedriften til å bli lønnsomme arbeidsplasser.
- Etablerte store og modne norske selskaper må i større grad jobbe sammen med gründerne for å gi dem markedsadgang og vekst. Som takk for hjelpen blir de modne selskapene tilført innovasjonskraft og gründerkultur – noe de sårt trenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar