Publisert som kronikk i Dagens Perspektiv
Det gamle mantraet om at de som ikke vokser blir spist av de som vokser, hylles fremdeles i mange styrerom. Virkeligheten er at det er de raske som spiser de sakte bedriftene som vokser gjennom organisatorisk agilitet og innovasjon.
Det gamle mantraet om at de som ikke vokser blir spist av de som vokser, hylles fremdeles i mange styrerom. Virkeligheten er at det er de raske som spiser de sakte bedriftene som vokser gjennom organisatorisk agilitet og innovasjon.
Vekst gjennom økt markedsandel i etablerte
markeder er ofte knyttet til store modne bedrifter. Ledere av slike
bedrifter kjøper seg ofte markedsandeler gjennom aggressiv bruk av pris og reklame mens de egentlig burde forbedre de grunnleggende drivkreftene
bak økt markedsandel: kvalitet, innovasjon, og tillit. La meg gi et eksempel.
I et DN-oppslag
2 februar fremkommer det at DNB skal ta markedsandeler i markedet for lån
til husholdningene. Mens dette er prisverdig, mener jeg at utgangspunktet er utfordrende.
For å lykkes med å beholde gamle og vinne nye
kunder, er det tre forhold som må være tilstede:
- kundene må oppleve høy kvalitet i bedriftens leverte tjenester
- kundene må oppleve bedriften som innovativ og attraktiv
- kundene må ha tillit til bedriften
Kvalitet og kundetilfredshet
Data fra Norsk
Kundebarometer (NKB) har siden begynnelsen i 1996 vist at privatkundene
systematisk rangerer DNB på bunnen av de målte bankene med hensyn til
kundetilfredshet. Med andre ord: DNB har den laveste kvaliteten i tilbudte
tjenester. Kundetilfredshet, som måler opplevd kvalitet, er viktig fordi den er
knyttet til kundelojalitet. DNBs nåværende privatkundeflukt kan dermed knyttes
til kundemisnøye eller lav oppfattet kvalitet.
Erfaringen har vist at kvalitet er en viktig, men
ikke tilstrekkelig betingelse for å lykkes i markedet. Alle bedrifter må
innovere regelmessig og på en måte som skaper positive og aktive
emosjoner.
Opplevd innovasjonsevne
I Center for Service
Innovation (CSI) måling av opplevd innovasjonsevne gjennom Norsk
Innovasjonsindeks (NII) mener DNBs privatkunder at bankens innovasjonsevne
er lav (53: tall indekser fra 0 til 100 - best). 2017-tallene viser at DNB er
vesentlig bedre enn Nordea, men nesten 20 prosentpoeng dårligere enn Sbanken.
Bedrifter som scorer høyt på opplevd
innovasjonsevne blir som regel oppfattet som attraktive i markedet og dermed
tiltrekke seg flere nye samt ha flere lojale kunder. Kombinasjonen av lav
kvalitet (ref NKB) og lav innovasjonsevne (ref NII) gjør at DNB er den mist
attraktive banken av de målte og hele 30 prosentpoeng dårligere enn Sbanken. DNBs
fall i relativ attraktivitet fra 2016 til 2017 (fra 53 til 49), tyder på at a) bankens
mange innovasjonsprosjekter ikke har kommet kundene til gode ennå eller b) at
kundene generelt sett ikke synes at de er så innovative. Se tabellen under for
detaljer.
Tillit
Men utgangspunktet for å vinne markedsandeler i
husholdningslån markedet handler om mer enn kvalitet, innovasjon, og relativ
attraktivitet. En bankrelasjon er også et spørsmål om tillit - som blant
annet handler om kundenes oppfatning av at banken vil kundenes beste. Aggressiv
rentejustering, Panamasaken, spleiselag-metafor og to høyprofilerte rettssaker
hvor DNB har vært i konflikt med sine kunder (Røeggen saken og Forbrukerrådets
massesøksmål) - alt behørlig omtalt av media, tyder på at DNB ikke alltid har
vært på riktig side av samfunnsnormen, kundenes tillit, eller villet kundenes
beste.
Hva kan de gjøre?
Summen
av lav kvalitet/kundetilfredshet (ref NKB) og opplevd innovasjonsevne (ref NII)
gjør at DNB har en kundelojalitet (57) i 2017 som er vesentlig lavere enn
Nordea (63) og Sbank (85). Veien ut av denne posisjonen er systematisk
arbeid for å øke kundenes tilfredshet gjennom høyere kvalitet eller mindre
varians i leverte tjenester. I tillegg må DNB lykkes med sin
innovasjons-strategi, ikke i antall ansatte, antall prosjekter, eller penger
brukt, men i effekt og verdi for kundene.
Avslutning
Av
dette kan vi lære tre ting:
- Store og modne bedrifter som er utålmodig og velger å kjøpe seg markedsandeler gjennom tung reklame og rabaterte priser, vil oppleve en boomerang effekt: «easy come, easy go!»
- For store og modne bedrifter som ønsker å vokser, vil økt kvalitet og opplevd innovasjonsevne bidra til å endre kundenes erfaringer med og oppfatning av bedriftens attraktivitet i markedet – noe som gir lettere tilgang på nye kunder og høyere kundelojalitet.
- Tilgang på nye kunder gjennom positiv vareprat - ofte understøttet av sosiale medier - er mye rimeligere og mer effektivt enn tunge reklamepanjer og prisrabatter som kun tiltrekker seg "bounty hunters".
2017
|
2016
|
|||||
Bank
|
Lojalitet
|
Relativ
attraktivitet
|
Innovasjonsevne
|
Lojalitet
|
Relativ
attraktivitet
|
Innovasjonsevne
|
DNB
|
57
|
49
|
55
|
59
|
53
|
57
|
Nordea
|
63
|
53
|
50
|
61
|
55
|
50
|
Sbanken
|
85
|
80
|
73
|
84
|
77
|
72
|
Tabell: Sammenligning av tre viktige
kundevariabler. Alle tall indeksert 0 til 100 (best). En forskjell på +/- 3
prosent poeng er vesentlig. Kilde Norske Innovasjonsindeks 2017.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar