Tre gode grunner for hvorfor eie når man kan leie!

Hensikten med en virksomhet er å skape, kommunisere, og hente verdier. Hvordan man gjør dette totalt sett er det vi kaller en forretningsmodell.

Innovasjon i forretningsmodeller er et nytt forskningsområde som er blitt aktualisert gjennom for eksempel utviklingen av delingsøkonomien.   Kjennetegnet i denne økonomien er at de nye aktørene går inn i etablerte næringer - for eksempel drosje eller overnatting - og tilbyr noe som er bedre eller billigere enn de etablerte tilbudene.

Når vi ser på hovedgrunnen til å velge Airbnb som et alternativ til hotell, er det lavere pris.   Den lavere prisen speiler også at det ikke er "hotellstandard" på det som leies. Drosjeselskapet Uber tilbyr ikke bare lavere priser, men også et bedre markedstilbud enn de etablerte drosjeselskapene og deres sjåfører. Begge selskapene - Airbnb og Uber - har hatt stor suksess og blitt verdsatt av private investorer til hhv USD62 milliarder og USD25 milliarder.

Lavere pris kan delingsaktørene tillate seg fordi de har lavere transaksjonskostnader (søkekostnader med å finne en kunde, forhandlingskostnader for å bli enig om betingelser, og håndhevingskostnader dersom noe går galt) enn de etablerte aktørene. De skaper med andre ord verdier for kundene med lavere kostnader enn konkurrentene: det vil si at de har en mer effektiv forretningsmodel. Nå vil de etablerte hevde at de nye har lavere kostnader enn de etablerte fordi de slipper ulike skatter, avgifter, eller reguleringer. Dette er riktig, men jeg regner med at dette vil bli  endret. Likevel vil de nye ha lavere transaksjonskostnader.

Kapitalkostnadene vil være lavere siden de ikke eier noen aktiva. Kostnadene med å finne en kunde vil være lavere siden alt går gjennom en elektronisk plattform, Gjennom gjensidig vurdering av kunde og leverandør, vil dårlige aktører ikke bli valgt. Dermed ivaretar de tillit på en mer effektiv måte enn de etablerte. Høy tillit mellom partene er med på å redusere transaksjonskostnadene siden man bruker mindre tid på å håndheve kontrakter. I sum tvinger dette de etablerte til å bli mer effektive.

Man kan tenke på denne transformasjonen som de etablerte bedriftene må gå igjennom på samme måte som vi erfarte da Ryanair og Norwegian utfordret SAS. Som vi husker måtte de gjennom en dramatisk og langvarig  hestekur av en slankeprosess for å være konkurransedyktige på pris.

Hvorfor Leieting.no?

Leieting.no er en nyskaping som ikke utfordrer andre konkurrenter, men utfordrer konsumentene på å ikke eie noe de kan leie. Tanken er god når vi vet at en elektrisk bor i løpet av sin levetid er i aktivt bruk i ca 12 minutter og at en bil er i aktiv bruk 30% av sine levetid. Men ikke alt passer inn i denne forretningsmodellen da også kundene har transaksjonskostnader da det å kjøre til og hente og kjøre tilbake for å levere tar tid. Det må derfor være produkter som er av en viss verdi/høy pris og som ikke benyttes så ofte av kundene. Ingen vil leie en skrutrekker, men et telt kan være mer aktuelt. Men en ting er de økonomisk rasjonelle grunnene. leieting.no kan også spille på en gryende urbanisering og grønn livsstilstrend. 

Økt urbanisering betyr at flere konsumenter bor i byer hvor avstander er kortere og plassen knappere. Når man vet at bokostnadene er høye og stiger i byene, vil god utnyttelse av plassen være et mål. Da vil det å slippe å ha en bod hvor man kan lagre ting som ikke brukes så ofte, være en god ide å leie fra leieting.no. 

Grønn livsstil betyr at den kommende generasjon er mer miljøbevisste enn sine foreldre. Ved å leie aktiva får man en bedre ressursutnyttelse enn når alle skal eie. En godt utnyttet leiebil fjerner omlag 10 eiebiler fra garasjene. Filippa K tilbyr sine kunder å leie klærne som et alternativ til å kjøpe dem. For 20% av kjøpsprisen kan man leie plagget i fire dager. Når vi vet at for å lage en T-skjorte går det med ca 2700 liter vann, vil leie fremfor eie være et godt bidrag til å bruke mindre vann. 

 Avslutning

leieting.no sin suksess ligger derfor ikke bare i at tingene er billigere. Suksess kan også hentes i segmentering (kunder som er opptatt av det grønne) og kommunikasjon gjennom hvordan få mer ut av den knappe dyre plassen i leiligheten ved å leie fremfor å eie.

Norge i omstilling - robotene kommer!

Gjengitt som kronikk i Finansavisen 4 juni 2016: Robotene kommer

Robotene vil erstatte nesten halvparten av arbeidsstyrken – de rutinepregede jobbene rammes først. For å unngå masseledighet trenger Norge flere nye lønnsomme bedrifter som kan vokse.

McDonalds kan tilby 100 prosent automatisert produksjon av hamburgere.  Aloft hotell i California har ”ansatt” roboten Botlr som pikkolo. Henn’na Hotel i Japan er bemannet med roboter. Barkunder kan få mikset et utall drinker fra en automat. Domino Pizza har roboter som kjører pizzaene ut til kundene. IBM har utviklet Dr Watson som i stor grad erstatter legen. Eksemplene er mange og konsekvensene påtakelige. Fremtiden er her, men den har en kostnad!

Robotenes effekt på arbeidslivet har to leirer: de som er positive og de som er negative. Jeg er ikke negativ, men bekymret fordi jeg tror at:

• Alle deler av økonomien vil bli påvirket
• Utviklingen er hurtig voksende
• Arbeidstakerne vil være taperne på kort sikt.

De fleste mener at robotene ikke vil være en trussel på kort sikt. Teknologien er fremdeles i utvikling. Men historien har lært oss at all teknologi vil bli standardisert, bli billigere og mer tilgjengelig for et langt større publikum.

Norske ledere har lenge ”ansatt” roboter i produksjonen for å redusere produksjons-kostnadene og i prosessen høyne kvaliteten på de produserte varene. Med våre relativt høye lønnskostnader har dette vært en god investering. Kongsberg Gruppen er et godt eksempel på en virksomhet som har redusert sine produksjonskostnader og økt kvaliteten gjennom økt bruk av industri-roboter. Men nå rettes fokuset mot innovasjon og effektivisering av verdiskapingsprosessen mot kundene: nedstrømsinnovasjoner. Det er da effektene av robotene vil være merkbar - for de ansatte.

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen 2015 fra SSB var antall heltidssysselsatte i Norge nesten to millioner. Av disse jobber ca 1,2 millioner innen privat tjenesteyting. Tjenesteytende sektor utgjør 70 prosent av BNP og nesten 80 prosent av de fulltidssysselsatte.  Innføring av roboter i denne sektoren vil ha stor betydning for økt produktivitet – noe vi ifølge Produktivitetskommisjonen sårt trenger, og næringslivet responderer. Men robotene spiser seg ikke bare nedover i jobbpyramiden.

Ifølge Financial Times 15 mars 2016 vil 100.000 jurister bli påvirket av automatisering i løpet av de neste årene. Ett av USAs største advokatforetak, Baker & Hostetler, har erstattet 50 konkursadvokater med en robot. Oxford-forskerne Frey og Osborne viste at automatisering gjør at ca 35 prosent av jobben i England er i risikosonen og 47 prosent i USA. President Obama sa i Senatet at de som tjener mindre enn USD20 i timen vil med 83 prosent sjanse bli overflødiggjort. Den Kinesiske produsenten Foxcom som blant annet produserer iPhones har erstattet 60.000 ansatte med roboter. Alle gjør det fordi det er billigere og bedre. I Norge vil en 20 prosent effekt av roboter kunne lede til en fristilling av 240.000 bare innen privat tjenesteyting.  Hvordan skal vi som samfunn forholde oss til dette? Jeg ser tre utfordringer.

1. Beholde flere lønnsomme arbeidsplasser. Men når store virksomheter som for eksempel Posten, Telenor, Statoil, og DNB skalerer ned, skaper dette en utfordring.
2. Flere gründere som lykkes. Men når de fleste gründerne er borte (konkurs eller nedlagt) etter kort tid og de få som lykkes har et begrenset behov for ansatte, har vi en utfordring.
3. Økt utdanning som beskyttelse mot robotene. Men hva hjelper det å dytte flere oppover i organisasjonene når det på toppen av pyramiden er begrenset plass?

Av dette ser jeg tre løsninger som må jobbes med parallelt.

1. Redusere skatten på arbeidskraft. Norske lønninger er relativt høyere enn land vi konkurrerer med. En reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville derfor redusere automatiserings-incentivet noe.
2. Øke studentenes kunnskap gjennom nye utdanningsprogrammer om hvordan bedre lykkes med å etablere nye lønnsomme bedrifter som kan skalere opp og sysselsette mange.    
3. Forske på innovasjon og entreprenørskap som grunnlag for at langt flere gründere lykkes gjennom Norges Forskningsråds SFI-ordning.    

De nye høy-utdannede må søke jobb inn i nyetablerte virksomheter eller skape sin egen arbeidsplass – som er risikabelt og krever sterk motivasjon og gode forutsetninger. Gründeren bak den norske oppstarts suksessen Gelato Group, Henrik Müller-Hansen, traff spikeren på hodet i et NHH-foredrag: « Å investere i neste generasjon av entreprenørers utdanning er den beste investeringen vi kan gjøre i dette landet».