mandag 23. mai 2016

Grønn omstilling av Norge

Publisert som debattinnlegg i Bergens Tidende 25 mai 2016: Når spillereglene endres

Krav til omstilling får stor oppmerksomhet i revidert statsbudsjett. Omstilling til lavere oljepriser, økt mobilitet ved økt arbeidsledighet, og utvikling av ny næringsstruktur er noen overskrifter. Regjeringen har i tillegg lagt et ekstra krav på seg: omstillingen skal bidra til en grønnere økonomi. Det er mitt ærend.

Mens Statsråd Jan Tore Sanner nettopp har lagt frem en ny digitaliseringsutredning som kan redusere co2-utslipp og redusere uttak av knappe ressurser, har Statsråd Vidar Helgesen, sammen med 174 andre nasjoner, nettopp signert FNs ambisiøse klimaavtale. 

Tradisjonelt har ulike regjeringer angrepet bærekraftig grønn omstilling gjennom aktiv beskatning av det vi ønsker mindre av (for eksempel flyseteavgift for å redusere fly-forurensningen) eller redusert skatt på det vi ønsker mer av (for eksempel flere ikke-fossildrevne biler).

Som et supplement til beskatning, kan et mer tidsriktig spørsmål være: Hvordan kan vi få økonomisk vekst, flere lønnsomme virksomheter som kan sysselsette flere mennesker ved å utnytte eksisterende ressurser bedre? La meg gi et eksempel.

Sophie Wiik er gründeren bak ”Too good to Go” - et nytt app-basert konsept hvor spisesteder og butikker enkelt kan selge mat som ellers ville bli kastet mot slutten av dagen til reduserte priser rett før stengetid. Gjennom Sophies løsning har matrester gått fra å være en kostnad til å bli en inntekt. Dette er et godt eksempel på grønn digital omstilling gjennom bedre ressursutnyttelse.


Ved å bedre utnytte det vi allerede har, viser man i EU-rapporten ”The cost of non-Europe in the sharing economy” (PE558.777 Januar 2016) at EU-28 samlet kan teoretisk øke bruttonasjonal produktet med 570 milliarder euro, men mest sannsynlig fra 21 til 158  milliarder euro pr år. Uansett store tall.  Det finnes ikke en minister i EU som ikke vil la seg friste av en slik vekst.

På mikroplan- enkelttilbydere av arbeidskraft eller aktiva - viser data fra JP Morgan Chase av 260.000 mennesker over tre år som har engasjert seg i delingsøkonomien, at de som tilbyr arbeidskraft ikke har noen netto økning i husholdningsinntektene. Men de som leier ut ledige aktiva (bil, båt, eller leilighet) tjener i gjennomsnitt ca 2.400 kroner ekstra i måneden (USD314) eller 28.800 kroner i året. Et betydelig beløp for de fleste. Ettersom husholdningene modnes i tanken på å dele sine ledige aktiva med fremmede mennesker, vil stadig flere bli tiltrukket av det betydelige inntektspotensialet.

På etterspørselssiden er det primært lav pris som er grunnen for å benytte aktører innen delingsøkonomien. Aktørene, som i hovedsak er digitale plattformselskaper (for eksempel Uber og Airbnb), kan tilby lavere priser av tre grunner:
  • en mer effektiv organisasjonsmodell med færre ansatte
  • lavere kapitalkostnader siden de ikke eier aktiva
  • tilgang til et globalt marked som gir stordriftsfordeler.
I sum har disse selskapene vesentlig lavere transaksjonskostnader enn de etablerte bedriftene – noe som virker truende.

I følge Harvard-professor Clayton Christensen er delingsøkonomien en god beskrivelse på en disruptiv innovasjon – en innovasjon som endrer spillereglene. De som har levd en stund husker hva som skjedde da lavprisselskapene kom inn i flybransjen. Med et dårligere produkt og lavere priser tvang de de etablerte fullservice selskapene til innovasjon og kostnadsreduksjon for å overleve. Ikke alle gjorde det. Plattformselskapene gjør det samme i dag innen en rekke bransjer og tvinger dermed de etablerte til å innovere i sitt markedstilbud, utvikle nye mer effektive organisasjonsmodeller og søke digitale løsninger for å overleve. Ikke alle vil klare omstillingen.

Finansminister Siv Jensen har nedsatt Delingsøkonomiutvalget som skal levere sin rapport februar 2017. Her arbeider vi for å finne frem til ordninger som gjør at vi kan beholde delingsøkonomiens Kinderegg effekter - bedre ressursutnyttelse, innovasjon, og omstilling til en grønnere økonomi. Utfordringen er mange og problemstillingene komplekse. Av denne grunn har årets Vårkonferanse ved NHH omstilling av norsk næringsliv som tema.