tirsdag 8. mai 2012

Norsk fotball: Hvor ble kundene av?

Aftenposten.no skriver 8 mai at «Tilskuertallet fortsetter å rase i norsk eliteseriefotball. Gjennomsnittsbesøket er nede i 7080 så langt denne sesongen etter 44 kamper. Det er nesten 900 færre enn i fjor og 3500 lavere enn for fem sesonger siden.» Toppfotballsjef Nils Johan Semb er usikker på hva som kan være grunnen.

Svaret er like enkelt som brutalt: Et dårlig produkt som markedsføres tungt, går fort ut av markedet! Når jeg sier produkt, tenker jeg ikke bare på det sportslige, men på hele pakken.

Det er lenge siden norsk fotball var en idrett hvor det sportslige sto i sentrum. I dag er norsk elitefotball et kommersielt underholdningsprodukt med betalte stjerner i manesjen som er representert med agenter som forhandler med en profesjonell ledelse. Men stjernene og lederne er ikke dyktige nok til at produktet blir så bra at publikum kommer. Variasjonene i løpet av sesongen og over årene viser hvor variabelt produktet er. Ingen profesjonell bedrift ville overleve i markedet med slik variable kvalitet. Når bedrifter mister kunder, jobbes det hardt på to fronter: bedre kvalitet og innovasjon.

Jeg husker godt da norsk basketball, BL.no, skulle innovere for å bli en bedre og mye større sport rent publikumsmessig. Lederne hadde brukt mye tid på å studere hva de gjorde i USA og TV-overføring med TV2 var på plass. Lanseringen av BL.no ble gjort etter alle kunstens regler med krav til klubbene med hensyn til økonomi, antall utenlandske spillere, ledelse, arena, og arrangement. Det ble fort klart at markedet og publikum ikke var modent eller klar for denne ekstra show-ingrediensen. Da den umiddelbare publikumssuksessen ble borte, skrudde TV2 av lysene og gikk hjem. Man glemte at dette ville kreve en innkjøringsperiode for å feste seg og bli en naturlig del av arrangementet. BL.no gjorde det meste riktig, men på et galt tidspunkt.

Media, primært TV, har i jakten på reklamekroner, laget fotball TV-produkter hvor eksponeringen har vært intens. Mens dette skaper økt interesse i en periode, er ofte den langsiktige effekten utmattelse. Når produktet i tillegg ikke evner å skaper entusiasme, kommer utmattelsen fortere. Slik sett har media bidratt til at publikum blir borte fra arenaene. Selv i USA hvor man har verdens beste dekning av sportsarrangementer, ser man denne effekten når produktet svikter.

BL.no erfaringene gjorde det klart at man måtte ha skikkelig TV-dekning over lengre tid samt finansiering for å utvikle og drive et profesjonelt sportsarrangement. Når det er vanskelig å dekke kostnadene gjennom billettinntektene, er man avhengig av sponsorer og salg av lagrelaterte effekter. Dette krever aktiv markedsjobbing over lang tid. Ingen lag i Norge har klart denne delen særlig bra. Alle lag har sponsorer. Men ingen har mange og dype sponsorer som dekker kostnadene. Alle lag har tilskuere. Men ingen har mange nok til å tjene store penger på salg av effekter. Faktum er at majoriteten av norske fotballklubber er avhengig av en "rik onkel" som kan betale underskuddet. Dette er ikke en bærekraftig forretningsmodell. Årsaken ligger i produktet.

Da er vi ved sakens kjerne: markedet for sportsunderholdning i Norge er ikke stort nok til å finansiere de mange tilbud. Antall sponsorer som ser verdien av å bidra er begrenset. Antall tilskuere som kommer på kampene i gode og onde dager, er for få. Antall TV-stasjoner som konkurrerer om overføringen er for få. Resultatet er at man blir avhengig av spillemidler fra det offentlige. Under slike forhold klarer selv ikke de dyktigste sportslige og markedsmessige lederne å utvikle det totale produktet til det nivået publikum forventer. For å fortsatt holde på med det de gjør, redefinerer klubbene sitt samfunnsmandat til: "Å bidra til fysisk fostring av norsk ungdom" - noe de krever betaling for gjennom Tippemidlene. Men norske idrettslag og klubber kan ikke være statsansatte gymlærere.

Resultatet er et kvasi underholdningsprodukt som gjennom sterk TV-eksponering viser for alle hvor dårlig kjerneproduktet er. Innen business sier man: "Nothing succeeds like success". Det samme gjelder den motsatte veien: "Nothing fails like failure!". Resultatet er tomme seter på slitne arenaer og en Nils Johan Semb som undrer på hvor publikum ble av?

18 kommentarer:

Magne D. Antonsen sa...

Bra blogg, Tor!

Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

Ove Kristian Furelid sa...

Når det kommer til norsk fotball så er interessen ikke så aller verst. Vi liker produktet og ser gjerne kampene via tven eller når vi sitter på stadion og lar seg underholde. Men problemet er at vi har sterke konkurrenter i mediebransjen som sender kamper fra spansk, tysk, italiensk og for eksempel engelsk liga samt Champions League og det betyr at fotballfansen heller sitter hjemme enten alene eller sammen med kompiser og ser internasjonal fotball. Og det er for dem mer interessant enn det produktet norsk fotball er.

Sammenligner vi norsk fotball med engelsk så er det noe som skurrer. I England og i Skottland så er det fulle tribuner både når det gjelder topplagene, lag som ligger langt nede på tabellen og til og med den nest øverste divisjonen når det gjelder engelsk fotball. Og sånn har vi det ikke her i landet. Enten så har vi en ganske laber interesse for våre egne lokale helter ellers så er internasjonal fotball mer spennende å følge med på.

Tor W Andreassen sa...

Ove Kristian!
Veldig bra kommentar. Dette tenkte jeg ikke på i farten. Dette er selvfølgelig et globalt produkt formidlet gjennom TV og Internet hvor konkurransen og kvaliteten gjør det enda vanskeligere å lykke i Norge!!

The ah sa...

Noen gode kommentarer her, men kan det også hende at det store publikumsantallet var en boble? Er virkelig dagens tilskuer-tall så dårlige ut ifra hvor mange tilskuere som er rundt laget.

Hull City hadde tilnærmet 10 000 tilskuere per kamp på fjerde nivå i England, men er 10K fra en by med 250K innbyggere særlig mer imponerende enn Aalesunds snitt på rundt 10K i en by på ca 40K (dog i eliteserien) eller Rømskog-Setskog som i norsk 7. divisjon hadde et snitt som luktet på 100 tilskuere per kamp i en kommune med 800 innbyggere?

Tor W Andreassen sa...

The ah
Det er jeg enig i,og det er dette jeg tenkte på da jeg skrev om solid hjemmebase/forankring i tilskuerne.
Dine eksempler viser til klubber som har fått til denne forankringen. Stabækk er et eksempel på det motsatte. Problemet er at med eller uten lokalforankring, er økonomien like dårlig.

Anonym sa...

De siste årene har alle lagene i tippeligaen hatt mer satsing på "billige" afrikanske spillere, fremfor sine egne lokale.

Jeg har ikke lyst å se fotball hvor alle er fra gud vet hvor, og kanskje 2 stk er lokale spillere.

Kenth Olsen sa...

Heldigvis begynner man å bli lei disse selvopptatte overbetalte avgudene, og alle som genger stter dem for å synse og mene.

Anonym sa...

lecorryHvor mange med lange avstander gidder å kjøre når en kan sitte hjemme i godstolen og se det samme? Personlig har jeg 75 km til Trondheim. Sammenlign det med tilbudet fra Canal Digital om å se alle kampene i TL uten at det koster et øre. Blir en kamp kjedelig så kan jeg velge en annen. Har også muligheten til å følge flere kamper med noen tastetrykk. Sitter med en sterk følelse av at tv-overføring av alle kamper vil medføre ruin for flere lag.

Anonym sa...

Local Lads!

Skal norsk fotball overleve kommersiellt og publikumsmessig, må vi begynne å satse på lokale spillere.

Både i Tippeligaen og Adecco bør man ha ett tak på max 4 utenlandske spillere, og max 2 av disse utenfor Europa.

Sett heller inn lokale talenter på 18 år, enn en billig spiller fra Serbia eller Afrika.

Er det så vanskelig å forstå at folk vil heller se sin bror, fetter, nabogutt osv - enn en svenske som er i Norge 1 år eller to for å tjene litt penger og som likevel ser på Norge som en mellomstasjon.

Norsk satsning på ungt talent vil og forbedre vårt sykt dårlige og kjedelige landslag.

Så for å oppsummere!

Lokale spilere - Lokale spillere - Lokale spillere!!!!!l

Anonym sa...

Spillestil

Det må bli forbudt å spille Drillofotball!!!

Langpasning skal bli et banneord.

Vi skal satse på teknikk og ballbesittelse, som er det moderne - og som er gøy og se på.

Premier teknikk og finter fra kidsa er mini og lilleputter.

Innfør feks fotballknappen, akkurat som vi hadde svømmeknappen - kan man feks 6 finter, får man fotballknappen i bronse - 12 finter gir sølv og gull hvis du kan 18 finter.

tuatin

Anonym sa...

Ikke noe rart at publikum forsvinner fra arenaen.
TV har jo tatt over styringen fullstendig. Fotball hører hjemme på søndag, ikke fredag eller mandag, gidder ikke dra på kamp fredag ettermiddag....

Jokke sa...

TL har til 110% solgt seg til TV2, fotball fredag, lørdag, søndag, mandag.

Mulig dette funker på kortere sikt for TV2 og deres sendeskjema, men kanskje det er litt i meste laget for hvermansen??

Eller kanskje folk drar på kamp etter noen år med inndoktrinering fra TV2?

Time will show. Leve Leeds !!

Anonym sa...

Produktet er for dårlig til å ha en så høy pris for kampbilletter.
Dessuten burde alle få lov til å drikke øl på stadion, ikke bare VIP fiffene.
Å utvide tippeligaen har også vært en fiasko. få det ned til 10 lag så kampene blir mer interessante!

Anonym sa...

Øl-servering fikser mye! Nå må Norge snart henge seg på her! Se på tyskland for eksempel. Alltid øl-servering og fullt opp med mennesker!

Anonym sa...

Norsk fotball har alltid vært dårlig!!

Tor W Andreassen sa...

Tusen takk for alle gode kommentarer, reaksjoner og forslag som kan oppsummeres med at:
1) markedet for forballunderholdning er et globalt produkt via TV og Internet.
2)Norsk kvalitet blir dårlig i denne sammenligningen
3) for liten forankring i lokalmiljøene som kan delvis skyldes liten lokal rekruttering
4) arrangementene bør tilby øl-servering.

Men siden dette er en global industri som jakter på talenter, vil norsk fotball kunne konkurrere? Om nei: hvordan kan vi utvikle flere lokale tallenter til internasjonalt nivå? Eller burde vi avvikle Tippe Ligaen og kose oss med topp fotball fra utlandet??

Anonym sa...

Det viktigste aspektet er at markedet har blitt mettet av den enorme mediedekningen. For den harde kjerne er det interessant med hvem på laget som scoret på trening, sivilstatus til spillerene og lignende. Men for de som ikke har samme interessen skaper alt oppstyret en avsmak for hele produktet. Med kamper hele uken, "etter kampen", fotballkveld og matchball mandag, blir folk rett og slett lei. Det er også håpløst for bortesupportere å komme seg på kamp på hverdager, og søndag klokken 20 utelukker også alle barnefamilier med lang reisevei.

Det er naturligvis også slik at lokal forankring er viktig, men jeg tror ikke dette skal vektlegges for mye. Om man ser på tippeligaen 2007, så var det ikke flere norske, lokale talenter enn det er i dag. Vi må også huske at Norge er verdens mest anglofile land, så den lokale tilhørigheten står ikke veldig sterkt her. "Alle" har et engelsk lag, dessverre.

For å oppsummere hva som vil gi økte tilskuerantall:

1. Forutsigbare kampdager/tidspunkt
2. Hele runden lørdag og søndag(ikke kamp kl 20)
3. En endring i media med fokus på det sportslige, ikke utenomsportslige (dommerfeil o.l.)
4. Tilbudet på kampdag - folk forventer rett og slett mer enn kalde pølser og sur kaffe til 40 kr koppen.

Tor W Andreassen sa...

Til Annonym:
Det var en god og innsiktsfull kommentar. Takk for den. Mer innsikt og mindre TV-underholdning i reportasjene.

Det virker som om mye peker mot TVs bidrag til å ødelegge produktet gjennom 1) overeksponering og 2) fordumming gjennom sine ovefladiske kommenteringer som irriterer kjernen av seere/tilskuere/kunder.