Aftenposten gjengir 13
oktober en omdømme-undersøkelse fra IPSOS hvor DNB er den store taperen, og faller fra en 44. plass i
2015 til 60. plass i år.
Fallet er det største i de 25 årene målingen har funnet sted. At banken har et omdømme problem er klart, men skyldes det Panama-saken alene? Jeg mener nei, men at den speiler et underliggende virksomhetsproblem.
Fallet er det største i de 25 årene målingen har funnet sted. At banken har et omdømme problem er klart, men skyldes det Panama-saken alene? Jeg mener nei, men at den speiler et underliggende virksomhetsproblem.
Generelt har vi at en virksomhets omdømme – slik kunder og
ikke-kunder ser på virksomheten – påvirkes av tre forhold:
- Kvaliteten i tilbudte produkter og tjenester
- Forhold knyttet til toppleder
- Ledelseskultur
Jeg vil hevde at DNB har problemer i alle tre områdene. Data
fra Norsk Kundebarometer viser at DNBs privatkunder i 2016 er de minst fornøyde
av de målte bankene. Mens
Skandiabankens kundetilfredshet er 83 er DNBs 67 (skala fra 0 til 100) - ned ca 3 prosentpoeng fra 2015. DNBs tjenestekvalitet er med andre ord lav og utviklingen er
negativ. Både nivå og utviklingen i kvalitet er viktig da kundetilfredshet over
tid påvirker kundenes holdning til banken. Vedvarende lav tjenestekvalitet eller en negativ trend vil
gradvis nedjustere folks omdømmeoppfatning.
Når det gjelder forhold knyttet til toppleder har DNBs
øverste leder vært knyttet til en rekke etisk uheldige medieoppslag.
Spleiselaget med kundene for å gjøre banken mer konkurransedyktig hvor kundene
ble den store taper og Bjerke den store bonus-vinner, er to eksempler. I 2008, i
forbindelse med Regjeringens arbeide med å utvikle en redningspakke til bankene, sender Bjerke
tekstmeldinger til sin venn Statsminister Stoltenberg om saken – noe mange
mener påvirket redningspakkens innhold. I Panamasaken innrømmer Bjerke at han brøt
egne etikkregler.
DNBs ledelseskultur utvikles gjennom de bevisste og
ubevisste signaler øverste leder sier eller ikke sier, gjør eller ikke gjør –
noe som i praksis viser seg gjennom bankens ulike handlinger. Jeg har tidligere
uttalt at DNB ikke utmerker seg med å være spesielt kundeorienterte. Finansportalen.no
viser at DNB sjelden eller aldri har de laveste rentene i markedet og at de ofte er raskere/senere
enn andre banker med å justere opp /ned renten på boliglån til privatkunder. Ledelseskulturen
knyttet til vekst og lønnsomhet og vilje til å strekke seg for å tjene
penger, kommer frem gjennom Panamasaken.
Ved slutten av dagen handler det om kundenes tillit til
banken. Tillitt er sammensatt av tre elementer:
- evne til å tilby varer og tjenester av høy kvalitet
- at man ønsker det beste for kundene
- integritet.
Jeg mener at DNB kan kritiseres for alle tre elementene av tillit noe som bidrar
til å sende omdømmet nedover.
I sum har vi at DNBs omdømmefall på IPSOS måling ikke alene kan
tilskrives en episode ala Panamasaken. Omdømmeproblemet er knyttet
til vedvarende og grunnleggende forhold ved virksomhetens tjenestekvalitet, leder, og ledelseskultur.
Dette får meg og en rekke andre til å konkludere med at styret må vise handlekraft og angripe
problemet ved toppen.
En ny leder må kunne dokumentere at han eller hun besitter et annet etisk barometer, evner å snu ukulturen
i ledergruppen som leder til de mange uheldige handlingene. Til slutt må den nye lederen sette i gang tiltak for å innovere i
markedstilbudet og investere i høyere tjenestekvalitet. Summen av dette vil bidra til å løfte bankens omdømme. Men det vil ta tid da tillit er noe man må gjøre seg fortjent til.
I USA har vi en parallell sak til DNB. Wells Fargo har i jakten på økt lønnsomhet og økt aksjeverdi utvist svært tvilsom forretningspraksis. Resultatet etter Senat-høring og dom på USD 185 millioner gjorde at toppsjefen John Stumpf i flg New York Times gikk av 13 oktober. Dette vitner om ansvarlig reaksjon fra styrets leder. Budskapet er klart: ledere må holdes ansvarlig for kritikkverdig forretningspraksis. Senator Elizabeth Warrens kritikk av Stumpf under høringen i Senatet, kan man nyte her (video)
I USA har vi en parallell sak til DNB. Wells Fargo har i jakten på økt lønnsomhet og økt aksjeverdi utvist svært tvilsom forretningspraksis. Resultatet etter Senat-høring og dom på USD 185 millioner gjorde at toppsjefen John Stumpf i flg New York Times gikk av 13 oktober. Dette vitner om ansvarlig reaksjon fra styrets leder. Budskapet er klart: ledere må holdes ansvarlig for kritikkverdig forretningspraksis. Senator Elizabeth Warrens kritikk av Stumpf under høringen i Senatet, kan man nyte her (video)
Omdømme er styret og
øverste leders ansvar da det er knyttet til bankens markedsverdi. Den foreliggende måling viser at verdien av merkevaren DNB er i fritt fall og at nåværende
regime er i ferd med å bli en kostnad for banken. IPSOS
omdømmemåling viser det mange kunder har følt over lang tid. Nå venter de på styreleders reaksjon på bankens nye lavmål i omdømmerangeringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar