Et bedre mål på innovasjonsevne

Skrevet sammen med:

Line Lervik-Olsen, Handelshøyskolen BI og CSI/NHH
og Seidali Kurtmollaiec, CSI/NHH

Internasjonale rangeringer konkluderer med at Norge er middelmådige på innovasjon. Men er det egentlig tilfelle?

Norges krav til omstilling skyldes reduserte oljepriser og et ønske om å tilpasse oss oljens avtagende betydning.  Sentralt i dette bildet er store modne bedrifters innovasjonsdyktighet og gründernes suksess. Mye tyder på at vi kan bli bedre på begge områder.

Vi ønsker å være tydelige på to ting: at bedrifter, ikke nasjoner, er innovative og at kunder, ikke bedrifter vurderer innovasjoner. Til tross for dette er politikere opptatt av internasjonale målinger basert på bedriftslederes vurderinger av Norge. Mediebildet som dannes er at vi er en innovasjonssinke. Spørsmålet er om det er et riktig bilde

På enkelte punkter er det mulig å hevde at Norge faktisk er langt fremme på innovasjon. For eksempel var og er utviklingen av Nordsjøen og havbruksnæringen basert på ledende forskning og innovative løsninger.  Men skal vi tro internasjonale målinger som for eksempel The Global Innovation Index, OECD National Innovation Systems, eller Bloomberg Innovation Index ligger Norge langt fra toppen.  Det kan være to grunner til det: Enten speiler plasseringene vår faktiske innovasjonsdyktighet eller så måles innovasjonsdyktighet feil.

En gjennomgang av de ledende målingene viser at de henter sine data fra internasjonale ledere som vurderer sin egen bedrifts eller andre bedrifters innovasjonsdyktighet. Med andre ord selvrapportering som gir for optimistiske vurderinger eller synsing som gir upresise vurderinger. Dette minner om Henriks Ibsens kjente uttrykket fra Peer Gynt: Hvor utgangspunktet er galest, blir tit resultatet originalest!

Et godt sted å begynne for å unngå originale resultater er å etablere gode data på grunnleggende forhold innen innovasjon. Dette vil vi nå gjøre noe med. Vi foreslår en systematisk og nasjonal måling av bedrifters innovasjonsdyktighet sett gjennom kundene øyne. Vi foreslår dette fordi Norges to «offisielle» mål på kundetilfredshet (Norsk Kundebarometer fra BI og Innbyggerundersøkelsen fra DIFI) måler bare kvaliteten på deres tilbudte varer og tjenester.  At en bedrift eller etat har svært fornøyde kunder betyr ikke at de er innovative. Men om bedrifter som har de mest fornøyde kundene ikke er innovative, hvordan er det da med resten av norsk næringsliv?

Vår frykt er at de fleste norske bedrifter og etater har tilfredse kunder, men at kundene oppfatter dem som å ha en lav innovasjonsdyktighet. Med andre ord litt kjedelige. Om dette er riktig er det en utsatt posisjon som fort kan gi rom for helt nye aktører ala ”Unicornes” - private selskaper som er verd mer enn 1 milliard USD.  De to mest kjente er drosjeselskapet Uber og overnattingsselskapet Airbnb.

Det er to ting som synes å gå igjen for disse nye bedriftene. Det ene er at de nesten ikke eier fysiske aktiva som maskiner og fabrikker. For det andre har selskapene vunnet sin posisjon i etablerte og konkurranseintensive bransjer. Dette forteller oss to ting 1) at nye forretningsmodeller kan skape verdier for kundene på en bedre måte enn det de gamle forretningsmodellene har gjort og 2) konkurranseevne er mer enn bare lave kostnader.

Regjeringens innovasjons og gründerpolitikk er basert på 3 x K: kunnskap, kultur og kapital. Vi støtter dette. Men i jakten på fremtids-Norge må vi gi bedrifter, organisasjoner og offentlige etater et verktøy og kunnskap som kan benyttes av entreprenører og intraprenører. Norge er en innovativ nasjon når flere gründere overlever og flere store modne bedrifter innoverer produkter og tjenester som kundenes verdsetter. Svaret vil ha når resultatene fra Norsk Serviceinnovasjons indeks foreligger i slutten av1kvartal 2017.