Delingsøkonomi og omstilling av Norge

Gjengitt som Insikts-artikkel i Bergens Tidende 25 oktober 2015

Finansminister Jensens 2016-Statsbudsjett er ment å skape produktive og lønnsomme arbeidsplasser på kort og lang sikt. Regjeringen legger stor vekt på gründere i omstillingen av Norge. 

Men dette er en satsing med høy risiko og lav avkastning. En styrking av delingsøkonomien kan gi oss tre ting på en gang med lav risiko: en grønnere økonomi, omstilling av næringslivet, og flere gründere som lykkes.

I Statsbudsjettet foreslår regjeringen å bruke til sammen 315 millioner for å få frem gode gründere . Dette er prisverdig. Men dessverre er det en satsing med høy risiko og lav avkastning - om vi skal tro Statistisk Sentralbyrå (SSB).

I følge SSB rapport 2015/35 ”Effect on firm performance of support from Innovation Norway” for perioden 2001 til 2012 finner de ikke noen endring i entreprenørenes dødsrate: 70%  i løpet av fem til ti år etter etablering. Det eneste positive er at slike bedrifter har høyere sysselsetting og omsetting før de avvikles. Effekten av alle tiltak for å fremme gründere har med andre ord vært tilnærmet lik null. Nå er ikke flere vellykkede gründere alene tilstrekkelig til å omstille Norge til Norge 2.0. Vi må i tillegg lete etter andre mekanismer for å fremme en grønnere økonomi og næringsmessig omstilling.

Delingsøkonomiens forretningsmodell og logikk er like kraftig som den er fasinerende enkel: tilgang fremfor eierskap av underutnyttede attraktive eiendeler.  Det som gjør delingsøkonomien interessant for omstilling av samfunn og næringsliv, er at den bidrar til en grønnere økonomi, fremskynder omstilling innen etablerte bransjer, samt at den gir innbyggerne anledning til å opptre som vellykkede gründere. La meg gi ett eksempel.

Både i Bergen og Oslo finnes Nabobil.no. Dette er en ordning hvor private mennesker lar andre disponere sin bil mot betaling når de selv ikke bruker den. Mens kunder kan leie biler på times eller dagsbasis, kan potensielle utleiere tjene NOK 50.000 i året. Nabobil.no har i seg alt: grønn økonomi, omstilling, og gründervirksomhet. Men la oss se på styrken i delingsøkonomien i et større bilde.

Grønnere økonomi

I dag bor majoriteten av jordens befolkning i byer. Da blir avstander mindre og plass mer verdifullt. For biler, som krever mye plass og er en vesentlig forurensningskilde, betyr dette at dersom flere går over til å leie en bil ved behov, vil totalt antall biler synke. Faktisk viser det seg at en godt utnyttet leiebil kan erstatte ni eie-biler. Om man skalerer dette opp til bydeler etc kan man se de positive effektene dette har på køer, veiinvesteringer, og miljøet. I gjennomsnitt finner vi at utnyttelsesgraden på en eie-bil er ca 30 prosent over sin levetid. Resten av tiden står den parkert. En leiebil kan tømme ni garasjer.

For bilprodusenter som lever av å fylle garasjer, vil en slik utvikling være skremmende. Men smarte bilprodusenter ala BMW har sett denne trenden og møtt den ved at kunder kan velge om de vil kjøpe en helt ny bil eller leie en tilsvarende på timebasis. Men om dette fungerer for biler kan det også fungere for andre kategorier. I båthavnene ligger båter som knapt nok er i bruk i løpet av en sesong. Hvorfor ikke lage et leiemarked av private båter i alle kategorier? En godt utviklet delingsøkonomi vil med andre ord gi bedre miljø og bedre ressursutnyttelse av jordens knappe ressurer. Bedre omstilling til en grønnere økonomi kan man knapt finne.

Næringsmessig omstrukturering

Delingsøkonomien har skapt noen av verdens mest verdifulle selskaper – såkalt Unicornes - private selskaper som er verd mer enn en milliard USD. Utviklingen i antall unicornes har akselerert etter 2009 og teller i dag 130 selskaper. 17 av disse finner vi innen delingsøkonomien. De mest kjente er drosjedelingsselskapet Uber og hotellselskapet Airbnb som er verd henholdsvis USD 50 milliarder og USD 25 milliarder. Felles for dem begge er at de ikke eier en eneste drosje eller hotell. Likevel er de verdens største drosje og hotellselskap.

Det er to ting som synes å gå igjen for disse nye bedriftene. Det ene er at de nesten ikke eier fysiske aktiva. I følge 2015-data fra Standard & Poor 500 utgjør ikke-fysiske aktiva hele 84 prosent av selskapenes verdi. For det andre har selskapene vunnet sin posisjon i etablerte og konkurranseintensive bransjer som for eksempel drosjer, hoteller, datalagring, og sosiale medier i løpet av kort tid. Det siste forteller oss at nye forretningsmodeller kan skape verdier for kundene på en bedre måte enn det de gamle forretningsmodellene har gjort. Effekten er at de gamle modne selskapene må innovere for å overleve. Delingsøkonomien har i seg en dynamikk som presser frem strukturendringer og innovasjoner innen etablerte bransjer på kort tid.

Enkeltindivider som gründere

Som enkeltindivider er det to motiver for å engasjere seg i delingsøkonomien: tjene penger og gjøre godt. Folk kan tjene penger ved å leie ut attraktive aktiva som de disponerer og som andre gjerne vil ha tilgang til. De kan også selge aktiva som ikke lenger er i bruk. eBay er et slikt sted. For dem som vil gjøre godt er dette ofte motivert i altruisme, ønske om spenning i hverdagen eller miljømessige grunner. Data fra USA forteller at 61 prosent av voksne som engasjerer seg i delingsøkonomien gjør det for å tjene penger.

Hvor mye man tjener vil variere med hva man kan tilby, men en som engasjerer seg på mTurk, Airbnb eller Relay Rides tjente i gjennomsnitt i 2013 henholdsvis NOK 24.000, 76.000 og 25.000. Under fotball VM i Brasil tjente de som leiet ut rom til gjester via Airbnb NOK 24.000 i de tre ukene hvor de pågikk. Dette tilsvarte om lag fire månedslønner i Rio. For de aller fleste er det å engasjere seg i delingsøkonomien et godt bidrag til familieøkonomien. Delingsøkonomien har i seg en lønnsomhet som gjør at private mennesker vil engasjere seg som gründere og overleve med stor sannsynlighet.

Avslutning

Smarte bedriftsledere eller gründere vil se at nøkkelen til suksess i en delingsøkonomi er å gjøre produkter om til en tjeneste ala det BMW har gjort og utvikle en markedsplass ved at det finnes en plattform (smarttelefon app) hvor kjøper og selger trygt og rask kan møtes for å inngå en leieavtale. Nabobil.no er bare ett eksempel på hvordan delingsøkonomien kan bidra til å omstilling av Norge. Men best av alt: delingsøkonomien er godt forankret blant den oppvoksende generasjon – de som skal ta over når deres eie-opptatte foreldre gir seg.