Livets kvaler: Skal jeg velge hunden eller kjæresten?

I valget mellom en atferdsøkonom eller en klassisk rasjonell økonom, hvem ville gi den beste løsningen på problemet??

I avisen Wall Street Journal har Professor Dan Arieley ved Duke University, en fast spalte: Ask Dan! I siste utgaven av WSJ har han et glimrende eksempel på løsning av livets store og mange kvaler: Hva skal jeg velge: kjæreste eller hund? 

Spørsmål: Min nye kjæreste vil ikke flytte inn med meg fordi hun er redd hunden min. Jeg klarer ikke å gi fra meg hunden. Hva skal jeg gjøre? 

Som man skjønner, er verken livet eller valget lett. Umiddelbart vil noen hevde at vedkommende har strøket i kjærlighetstesten! Men hvordan kan man komme frem til et valg. La oss bruke de to skolenes anbefalte tilnærmingsmåter.

En klassisk rasjonell økonomisk tilnærming.

Begynn med å skrive ned all den glede og lykke som hunden gir deg på den ene lappen og all den glede og lykke du forventer å få med din kjæreste på den andre lappen. Tilegn hver glede eller lykke et tall mellom 0 og 10 og summer tallene. Det neste du gjør er å ta hvert av disse tallene og ganger dem med lengden av forholdet og neddiskonterer dette med den naturlige reduksjonen i glede og lykke over tid i forholdets levetid. Til slutt velger du det alternativet med det største tallet. Tilnærmingen minner om neddiskontering av en kontantstrøm i en investeringsanalyse. Ikke overraskende vil en atferdsøkonoms tilnærming være annerledes.

En atferdsøkonoms tilnærming.

Kvalene ved å gi fra seg hunden til glede for kjæresten, kalles ”aversjon mot tap” (loss aversion). I følge dette har vi mennesker større aversjon mot tap enn gevinst. La meg gi et klassisk eksempel: i et tilbud om et veddemål om 50/50 sjanse (ala kaste mynt) for å vinne eller tape fem kroner, vil de fleste takke ja, men takke nei til et tilsvarende tap/gevinst på en million. Plutselig blir frykte for tap mye større tiltross for at spillets logikk er den samme.

I valget mellom hunden eller kjæresten er hundeeieren mer bekymret for hva som vil skje av tapt lykke og glede dersom hun gir fra seg hunden fremfor hvilke gleder hun vil få ved å ha kjæresten boende hos seg.  For å overkomme denne frykten må hun forsøke å omstrukturere eller redefinere problemet. Det vil si forlate situasjonen "å gi opp noe til fordel for noe annet", men heller fremstille det som valg mellom to fremtidige tilstander: en tilstand med hund, men uten kjæreste og en tilstand med kjæreste, men uten hund. Hun må så forsøk å leve ut de to scenariene i hodet med alle livets detaljer over tid og identifiser det bildet som gjør at hun smiler mest. Det er det scenariet hun skal velge.

Avslutning
Atferdsøkonomene er på fremmarsj. En årsak er at de bedre fanger menneskelig psykologi eller mangel på rasjonalitet enn de klassiske rasjonelle økonomene. Ved Norges Handelshøyskole (NHH) har vi noen av de fremste i verden innen begge skoler - hvor Choicelab er atferdsøkonomenes spydspiss. 
Oppsummert kan man si: mens de klassiske økonomene velger med lommeboken og hodet, velger atferdsøkonomene med hjertet og hodet. Hva som er best kan man kanskje utlede av Dan Arieleys råd: Om man mot formodning skulle velge det klassisk rasjonelle økonomiske perspektivet i valget mellom hund eller kjæreste, må man aldri fortelle den andre part hvordan man kom frem til beslutningen.