6 juni hadde Washington Post to artikler som er svært relevante i Norge før sommerferien og nytt studieår. Mens den ene artikkelen handlet om råd til ungdommer som skal velge neste studiested, handlet den andre om råd til studenter som skal ha sommerjobb (internship).
Som bakgrunn for artiklene må man vite at på godt og vondt har USA ikke samme gunstige studiefinansiering som vi har i Norge. Vordende studenter er i stor grad avhengig av at foreldrene har spart opp penger til barnas utdanning. Ulempen med dette er at det kan hindre talentfulle ungdommer fra relevant utdanning. Fordelen er at man gjør mer bevisste valg med hensyn til utdanning.
Forfatteren av den første artikkelen ("Manage your rising senior's expectations:Paying for college shouldn't break the bank"), Michelle Singletary, forteller om seks regler som hun og mannen har definert for sin datter som nå skal velge hvor hun skal studere for sin bachelor grad. Fire av disse er av interesse for norske foreldre. For det første må datteren gjøre seg ferdig på fire år, som er det foreldrene har spart opp til. For det andre, skulle hennes valg av utdanning kreve ett eller to år utover de fire første for å bli ferdig, vil familien finne en løsning. For det tredje må datteren holde et definert, akseptabelt og realistisk karaktergjennomsnitt. Til slutt oppfordrer foreldrene datteren til å ha tre betalte eller ubetalte sommerjobber innen sitt utdanningsområde før hun er ferdig utdannet. Det interessant ved denne samtalen med datteren var at dersom hun bryter reglene en til tre, faller familiefinanseringen bort.
Den andre artikkelen, "My advice for D.C. summer interns", er en oppfølger til Singletarys oppfordring om relevant sommerjobb for datteren. Forfatteren, Jenna Johnson, hadde, basert på egen erfaring, syv råd til ungdommer som hadde fått sommerjobb i Washington DC. Temaet er relevant da en studie utført av Rutgers viser at studenter som har hatt relevante sommerjobber i studietiden får lettere tilgang til bedre betalte jobber (+15%) når de er ferdig utdannet. For norske studenter som reiser til Oslo eller andre storbyer for sommerjobb i virksomheter, partiorganisasjoner eller i ett av de store mediehusene (avis, radio eller TV), kan dette være noe å legge merke til.
1) Husk at du er her for å lære av de som har engasjert deg - ikke de så mye av deg.
2) Ikke vær plagsom eller for krevende i dine krav. Gjør jobben din skikkelig og vær initiativrik.
3) Hold deg godt orientert om hva som skjer i samfunnsdebatten slik at du kan bidra i lunchsamtalene.
4) Ikke driv med sladder eller aktiv oppdatering av Facebook eller Twitter om jobbrelaterte ting.
5) Ikke vær redd for å innrømme at du har gjort en feil. Du er ikke den første som lærer på denne måten.
6) Store byer er dyre å leve og bo i. Lev på lønnen eller oppsparte midler. Unngå å øke studiegjelden.
7) Ha en positiv innstilling. Ikke alle sommerjobber er like spennende eller interessante. Fokuser på at dette er en av mange forsakelser og investeringer du gjør i deg selv og ditt fremtidige liv.
Mens disse syv rådene kan virke selvfølgelige for foreldregenerasjonen, er de nødvendigvis ikke det for selvsentrerte studenter som ofte mener at de er en gave til samfunnet eller at de gjør samfunnet en tjeneste ved å studere.
Min egen erfaring tilsier at flere norske studenter burde være mer realistiske i sin beslutning om hvorvidt det å studere er noe for dem og ikke minst hva som er den beste utdanning gitt fremtidig arbeidsmarked og egne forutsetninger. For det andre skulle jeg ha sett at flere studenter benyttet sommertiden til å investere mer i sin egen utdanning.
Mange kan med fordel benytte sommertiden til å forberede neste semester ved å enten ta ekstra kurser eller lese neste semesters pensum, forbedre karakterer ved å ta om igjen eksamener, eller aktivt søke relevante sommerjobber. Behovet for å slappe av og hvile etter ett norsk studiesemester med ca 20 til 25 timers jobbing pr uke, er vanskelig å forstå. Når så mange likevel velger reiser og ferie, må det være fordi man ikke ser samme nytte ved å investere i sin utdanning.
Men, kanskje vil de problemene som ungdommer opplever i Europa med stor arbeidsledighet (50% i Spania) smitte over på norske studenters holdning. Poenget er at Norge trenger flere dyktige studenter som kan konkurrere om de virkelig gode (sommer)jobbene i konkurranse med studenter fra andre land. Den tiden hvor arbeidsmarkedet var lokalt er over. I dag jakter virksomheter over hele verden talenter. Mens de beste talentene kan velge hvor de vil jobbe, må de andre ta til takke med hva som blir tilbudt.
Når norsk studiefinansiering er så generøs som den er i dag, vil nødvendigvis ikke vekten av fremtidig studiegjeld være det som på kort sikt tynger en ungdom mest med hensyn til valg. Valg av studie, studiested, studieinnsats eller sommerjobb kan da lett overstyres av andre prioriteringer enn de samfunnsnyttige: hva får samfunnet igjen av å investere så generøst i utdanning av de unge? I USA i dag overstiger den samlede studiegjelden nasjonens kredittkortgjeld. Da er det å håpe at denne gjelden er anvendt på noe som gir god avkastning: som kjent må gjeld betales tilbake.
Hva er moralen i dette? Før forberedte foreldrene ungdommene på livet ved å snakke om blomstene og biene. Nå bør de kanskje flytte fokus til utdanning, jobb og gjeld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar