Instagram, et San Francisco-basert selskap, ble etablert i 2010 av to Stanford studenter: Kevin Systrom og Mike Krieger. Opp til nå har selskapet vært finansiert med venturekapital og verdsatt til USD 500 millioner - et beløp som var gyldig opp til mandag da Facebook kjøpte dem for det dobbelt. For dette beløpet får Facebook 13 nye medarbeidere og et selskap som aldri har vært lønnsomt. På den positive siden har Instagram 30 millioner iPhone brukere og en ny Android-løsning med stort potensiale.
Det er tre forhold ved Instagram: 1) appen er på en mobil plattform (iOS og Android), 2) at de med ulike filter kan skape gammelmodige bildeeffekter og 3) at de er integret med Twitter, Facebook og andre sosiale medier. Utover det er de bare en av mange kamera-apper for Smartphones.
Gitt alt dette: Hva var det som gjorde at Facebook var villig til å betale det astronomiske beløpet? Washington Post hevder at et motiv for å åpne lommeboken på vidt gap, var frykt for konkurranse. Om Malik, grunnleggeren av GigaOm, skrev på sin blogg: "Facebook ... knew that for [the] first time in its life it arguably had a competitor that could not only eat its lunch, but also destroy its future prospects".
En grunn kan dermed ligge i at Instagram hadde klart å gjøre en emosjonell kobling til sine brukere - noe Facebook ikke har klart på samme måte. Kundetilfredshetdata fra Facebooks brukere i Norge og USA tyder på at tilfredsheten med Facebook ligger nær misnøye - på nivå med flyselskapene.
En annen grunn kan ligge i at Facebook er basert på gammel Webteknologi og -løsning mens markedet stormer mot mobile løsninger - noe Facebook ikke har. Det tok for eksempel lang tid før Facebook klarte å utvikle en Facebook app for Smartphones.
En tredje grunn kan være knyttet til Facebooks forestående IPO. Med en antatt børsverdi på USD 100 milliarder, må Facebook levere fremragende løsninger og innovasjoner fremover for å kunne holde en skrubbsulten investorgruppe lykkelig. Husk at hovedregelen for IT-baserte IPOer er at de faller i verdi etter børslansering. I lys av dette kan Instagram fremstå som en attraktiv tilføyelse til Facebooks som kun har levert Timeline som sin nyeste innovasjon i det siste.
Twitter-meldinger fra Instagram-brukere rett etter at nyheten sprakk, var gennomgående negative. Samtlige ga uttrykk for bekymring for Facebooks tilgang til enda mer personopplysninger og deres (mis)bruk av dette. Mange ga også uttrykk for at Facebook var den beste grunnen til å slutte å bruke Instagram – noe de oppfordret alle andre til.
Hva er moral i dette? Jeg tror det er tre:
1) Instagram er basert på en fremtidsrettet teknologi (Smarphones) – noe Facebook ikke er. Av dette kan man lære betydningen av å bli låst fast i en teknologi mens nye disruptive teknologier og løsninger kommer under og bakfra. Facebook sto i fare for å bli overkjørt bakfra.
2) Instagram har en kultbevegelse blant sine kunder som har en emosjonell knytning til sin løsning. Facebook har ikke samme knytning til sine 850 millioner brukere.
3) Det som går opp, vil alltid komme ned. Kodak er konkurs, Nokia har nettopp levert investor varsel, og Sony sier opp 10.000 ansatte. Før eller siden vil kundefrustrasjonen komme til overflaten. Da vil nettverkseffekten virke som en snøskredseffekt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar