I løpet av to uker har vi blitt forelagt to viktige rapporter: Avkommersialiseringsutvalget (AKU) 29 august og Mario Draghis EU rapport 9 september. Åpenbart er AKUs NOU 2024:17 på kollisjonskurs med den europeiske virkeligheten som er beskrevet i rapporten "The Future of European Competitiveness".
Uenigheten handler ikke bare om ulikt ideologisk ståsted, men om en radikalt annerledes tilnærming til hvordan velferdstjenester og offentlig sektor skal organiseres og finansieres. Mens Draghi-rapporten legger opp til en integrert, konkurranseorientert, og markedsbasert løsning for å styrke Europas globale posisjon, foreslår NOUen en tilbaketrekning fra markedsløsninger i velferdstjenester – en retning som kan oppleves som naiv og urealistisk i dagens globale økonomiske landskap.
Draghi-rapporten understreker viktigheten av en integrert tilnærming til industri, investering, regulering, og konkurranse for å gjenopprette Europas konkurranseevne.
Rapporten fremmer styrking av EU-institusjonenes kapasitet til å agere på tvers av medlemslandene, harmonisering av regler, og fremdrift av en sterkere, samlet økonomisk politikk for å møte konkurranse fra USA og Kina. Rapportens mål er å minimere byråkrati, fremme innovasjon, og integrere private og offentlige finansielle ressurser for å oppnå europeiske konkurransefordeler.
I skarp kontrast søker AKU å redusere kommersialiseringen innen velferdstjenester.
De anbefaler utfasing av kommersielle aktører og begrensning av markedsmekanismer som prising og konkurranse som et virkemiddel for å sikre kvalitet og likhet i tjenestetilbudet. Mens intensjonene bak disse anbefalingene kan forstås som et ønske om å beskytte offentlig sektor og velferdsstatens prinsipper, ignoreres den bredere konteksten av økonomisk press og behovet for fleksibilitet i tjenesteleveransen.
Det er en kritisk svakhet i AKU rapport at den ikke tar høyde for de betydelige økonomiske og strukturelle utfordringene som Europa står overfor. Mens Draghi-rapporten peker på nødvendigheten av å mobilisere både private og offentlige finansieringsressurser for å styrke Europas posisjon i verden, søker AKU å flytte mer av velferdstjenester tilbake til offentlig kontroll uten å gi klare løsninger på hvordan dette skal finansieres eller hvordan effektivitet og kvalitet skal sikres i praksis.
Europa er i en tid hvor økonomiske ressurser er knappe, og hvor behovet for strategiske investeringer i teknologi, digitalisering, og bærekraftige løsninger er prekært.
Å trekke seg tilbake fra markedsmekanismer og konkurranse innen velferd kan isolere Norge fra nødvendige reformer og samarbeid på tvers av landegrenser, og kan medføre at vi står dårligere rustet til å møte fremtidens utfordringer.
NOU 2024:17 risikerer å bli irrelevant ved ankomst, nettopp fordi den overser det økonomiske landskapet vi opererer i. En strategi som vender ryggen til effektivitet, innovasjon, og markedsdynamikk, samtidig som den overser nødvendigheten av å integrere og konkurrere på europeisk nivå, er dømt til å mislykkes.
Norge må være bevisst på hvordan vi forholder oss til disse utfordringene, og bør unngå å isolere seg fra europeiske løsninger som søker å balansere offentlige og private interesser for å sikre både velferd og konkurransekraft.
Dette handler ikke om å demonisere ideen om offentlig kontroll, men om å erkjenne at Europa, inkludert Norge, trenger en mer pragmatisk tilnærming til hvordan vi skal utvikle våre velferdssamfunn i møte med økende globale krav og utfordringer. La oss unngå å navigere inn i fremtiden med skylapper på – realismen må seire over retorikken.
