'Fancy Bear Goes Phishing" - en bokomtale

FANCY BEAR GOES PHISHING: The Dark History of the Information Age, in Five Extraordinary Hacks | av Scott J. Shapiro | illustrert | 420 ss. | Farrar, Straus & Giroux | $30

La det være sagt med en gang, forfatteren vet hva han snakker om. Scott J. Shapiro er professor i jus og filosofi ved Yale Law School, samt direktør for Yale Center for Law and Philosophy og deres CyberSecurity Lab. Det gjør at man kan slappe av og ta innover seg budskapet i boken.

Idagens digitale samfunn eksisterer det et paradoks: vi bruker teknologi daglig, men forstår sjelden hvordan den faktisk fungerer. 

I en verden der informasjon er en uvurderlig valuta, er vår manglende forståelse av hvordan den lagres, brukes og beskyttes en sårbarhet vi ikke kan ignorere. 

Scott J. Shapiro tar oss med på en "introduksjon-bok" reise i boken "Fancy Bear Goes Phishing," der han henter inspirasjon fra sin anerkjente hacking-klasse ved Yale University. Resultatet er en forbløffende avdekking av filosofien og teknologien som ligger bak hacking i vår digitale tidsalder.

Med en bemerkelsesverdig kombinasjon av klarhet og humor, viser Shapiro at kjerneårsaken til cyberkriminalitet sjelden er feil i koden, men heller feil i vår kollektive psykologi og samfunnsstruktur. "Fancy Bear Goes Phishing" tar oss med på en utforskning av historiene som formet hackingverdenen, fra den beryktede Robert Morris Jr., som ved et uhell brakte internett til knærne på 1980-tallet, til den oppfinnsomme "Dark Avenger" fra Bulgaria, skaperen av den første muterende datavirusmotoren. Vi møter også en 16 år gammel hacker fra South Boston som tok kontroll over Paris Hiltons mobiltelefon, russiske etterretningsoffiserer som forsøkte å manipulere et amerikansk valg, virusene ILOVEYOU, LOVELETTER – og mange andre.

Bokens styrke ligger ikke bare i dens engasjerende fortellinger, men også i dens evne til å gjøre komplekse tekniske begreper tilgjengelige for alle. Shapiro går forbi bits og bytes, og graver i de menneskelige aspektene ved hacking – hackeres motivasjon og de psykologiske mekanismene som gjør dem så overraskende effektive.

Gjennom "Fancy Bear Goes Phishing" blir det klart at cybersikkerhet er en felles utfordring vi ikke kan overse. Ingen av oss er immune mot potensielle cyberangrep, og boken minner oss om viktigheten av å forvalte vår informasjon med omhu, samtidig som vi aktivt beskytter oss mot de skjulte farene i det digitale landskapet.

Boken er også en påminnelse om at hacking ikke er en problemstilling for spesialister alene. Det er en utfordring som angår oss alle, og som krever en felles innsats for å møte. 

For alle som søker å dykke dypere inn i verden av hacking og cybersikkerhet, er "Fancy Bear Goes Phishing" en bok jeg varmt anbefaler. Den leverer ikke bare en underholdende leseopplevelse, men gir også en dypere forståelse av de avgjørende problemstillingene vi står overfor i dagens digitale virkelighet.

Metas Threads: Jeg vil, men får det ikke til

 

Det er en «katteslagsmål» mellom Mark Zuckerberg, Meta, og Elon Musk, X/Twitter om herredømme på sosiale medier -nå som X/Twitter er i spill. Foreløpig har ingen av dem suksess.

Washington Post-artikkelen "Trafikken på Meta's Threads synker mens selskapet legger til funksjoner" peker på et viktig punkt ved plattformens utvikling. Selv om noen argumenterer for at Meta, tidligere kjent som Facebook, kunne være en fremtidig etterfølger til plattformer som Twitter eller til og med X (som representerer en variabel plattform), tyder en nærmere gjennomgang av dataene på noe annet.

Den synkende trafikken på Meta's Threads - ned 80 prosent siden juli 2023 til august 2023 - tyder først og fremst på en mulig kløft mellom selskapets visjonære retning og brukerengasjement. Det er et paradoks at til tross for at Meta introduserer nye funksjoner, avtar faktisk brukerinteraksjonen. Dette gir opphav til spørsmål om hvorvidt plattformens utvikling stemmer overens med brukernes preferanser og behov. En vellykket sosial medieplattform bør balansere innovasjon og brukertilfredshet. Nedgangen i trafikk på Threads utfordrer Meta's evne til å finne denne balansen.

Å sammenligne Meta som en mulig etterfølger til Twitter eller X, krever at vi ser nærmere på de unike brukerdynamikkene på disse plattformene. Twitter, før Musk tok over, ble for eksempel hyllet for sin konsise og sanntidsnatur, som ga brukere muligheten til å dele tanker i korte uttrykk. 

Metas fokus på lengre formater gjennom Threads vil nødvendigvis ikke appellere til kjernegruppen som verdsetter rask utveksling av relevant og interessant informasjon slik det var på Twitter. Metas suksess som erstatning avhenger av evnen til å gjenskape de særegne funksjonene som tiltrekker brukere til den spesifikke plattformen.

Videre viser omleggingen av Facebook til Meta en endring i selskapets fokus mot metaverset og virtuell virkelighet. Denne endringen kan føre til at ressurser og oppmerksomhet blir trukket vekk fra utviklingen av funksjoner som er avgjørende for å opprettholde relevansen som etterfølger til Twitter eller X. Mens Meta prøver å posisjonere seg som en leder innenfor metaverset, kan det forsømme de voksende behovene til brukere som søker en plattform for kortfattede, sanntidsinteraksjoner med mennesker som det er interessant å lytte til og være i dialog med.

Videre kan fragmenteringen av brukerbasen begrense Metas potensial som en etterfølger til Twitter eller X. Forskjellige brukergrupper tiltrekkes av ulike plattformegenskaper som de finner i spesialiserte apper som LinkedIn, TikTok, Instagram, Whatsapp, etc. Forsøket på å kombinere disse egenskapene på én plattform kan redusere appellen for begge typer brukere. For eksempel kan de som foretrekker metavers- og virtuelle virkelighetsopplevelser, finne mindre engasjement i Metas tekstbaserte diskusjoner.

Selv om noen håpte eller spekulerer i om Threads kan bli en etterfølger til Twitter eller X, indikerer bevisene fra den synkende trafikken på Threads, Meta sin konsentrasjon på metaverset, og den mulige uoverensstemmelsen med brukerpreferanser, en annen retning. 

Suksessrike plattformer hviler på en dyp forståelse av brukerdynamikk, behov og en helhetlig visjon. Metas avvik fra Twitter's strømlinjeformede natur og X's varierte og uklare egenskaper reiser tvil om dens egnethet som direkte etterfølger til noen av disse plattformene. 

Fremtidens landskap for sosiale medier og nye plattformer vil trolig bli formet av de som effektivt kan imøtekomme brukernes stadig skiftende forventninger og teknologiske trender. Med Twitter ute av ligningen er det er hull i markedet – et hull Threads ikke har fylt.

X(Twitter) sin håpløse kamp for å beholde kundene

Etter Elon Musk sin overtakelse av Twitter – nå X – har det meste gått fra galt til verre. Det siste grepet gjør det ikke bedre.

I april 2022 tok Elon Musk over kontrollen av Twitter for den nette sum av 44 milliarder dollar. Det som fulgte, var langt fra den revolusjonen man kunne lese inn i hans tweet i oktober 2022: «The bird is free».

Det som fulgte var en turbulent periode preget av masseoppsigelser, anklager om krevende arbeidsforhold, og den forvirrende omprofileringen av Twitter til "X" med ny CEO. Disse hendelsene skapte overskrifter, og konsekvensene har vært betydelige, med både brukere og annonsører som forlot plattformen.

Rapporter fra Business Insider avslører en forbløffende flukt, der over 875 000 brukere deaktiverte kontoene sine mellom 27. oktober og 1. november 2022. Ytterligere en halv million kontoer ble suspendert. Ifølge The Guardian er de globale månedlige brukertallene ventet å stupe med nesten 4 prosent i 2023 og 5 prosent i 2024, noe som tilsvarer et tap av over 32 millioner kunder. 

Problemet ser ut til å være X sin kamp med å beholde brukerbasen sin. Ingen kunder betyr ingen annonsører, og følgelig ingen inntekter. BBC.com viser til at X har mistet omtrent halvparten av inntektene sine fra annonsering siden Musks overtakelse.

I et stadig mer desperat forsøk på å redde situasjonen, har ledelsen i X tatt en overraskende tilnærming. Avisen Washington Post forteller at de vil redusere hastigheten på lasting av visse konkurrerende nettsider som New York Times, Substack, Facebook, YouTube og Instagram. Denne bevisste forsinkelsen resulterer i at konkurrerende sider tar 4-5 sekunder lenger tid å laste inn.

Mens X forsvarer dette trekket som en forbedring av brukeropplevelsen, argumenterer kritikere for at det bare er et triks for å gjøre det vanskeligere for brukere å bytte til andre plattformer. Denne taktikken følger en historie med ulike strategier brukt av X, inkludert begrensning av antall daglige meldinger (tweets) brukere kan sende og anklager om å gjøre meldinger usynlige for andre.

Likevel ser det ut til at denne strategien heller forverrer problemet enn å løse det. I en tid der det finnes flere sosiale mediealternativer, har ikke X lenger råd til å ta brukerne sine for gitt. Suksess ligger i å finne en skjør balanse mellom å beholde kundebasen og levere en enestående brukeropplevelse. Ved konsekvent å frustrere brukerne, risikerer X å skyve dem rett i armene til konkurrentene som for eksempel Threads eller Post.

Avslutningsvis har plattformen sin omforming til "X" under Elon Musks ledelse vært alt annet enn smidig. Den omfattende flukten av brukere og annonsører sier mye om manglene i strategiene for å beholde kunder. Beslutningen om å redusere hastigheten på konkurrerende nettsider og tidligere forsøk på å begrense brukerengasjementet har bare forverret situasjonen. 

I fremtiden må X ta hensyn til faresignalene og prioriterer kundene og annonsørene og sikrer at opplevelsen deres forblir enestående i et svært konkurransedyktig digitalt landskap. Twitter sine viktigste aktiva før Musk, var de gode samtalene som fant sted mellom brukere som journalister, politikere, ledere, og akademikere. X synes å fjerne seg fra dette. Da har vi at ingenting er så tomt som en sosial plattform uten brukere og dialog.

KI vil revolusjonere helsevesenet.

Publisert i Dagens Næringsliv 18 august 2023.

Den lenge varslede eldrebølgen krever at vi må tenke nytt med hensyn til hvordan vi kan øke produktiviteten i helsevesenet uten å miste kvalitet og omsorg av øye. 

Kunstig intelligens (KI) endrer allerede i dag helsevesenet ved at flere sykehus og klinikker tar i bruk KI for å automatisere oppgaver, øke effektiviteten og levere bedre omsorgstjenester.

En nylig artikkel i Washington Post med tittelen "Sykehusledere elsker KI. Leger og sykepleiere er bekymret," så på mulige fordeler og risikoer ved KI i helsevesenet. Ifølge artikkelen er sykehusledere mer ivrige etter å ta i bruk KI-teknologier, enn leger og sykepleiere som gir uttrykk for bekymring over hvordan KI kan påvirke deres arbeidsplass. Vi kan anta at det samme gjelder i Norge.

Selv om frykten for at KI kan erstatte helsearbeidere er forståelig, er det viktig å merke seg at KI faktisk kan forsterke helsearbeidernes ferdigheter. Et utmerket eksempel på dette er en studie som viste at KI tolkninger av mammografibilder oppdaget 20 prosent flere tilfeller av brystkreft enn radiologer. Vi kan anta at når radiologer jobber sammen med KI, vil resultatene bli enda bedre.

En betydelig tidstyv for helsepersonell er kontor- og papirarbeid. Ved å innføre KI for å automatisere rutineoppgaver, som å avtale timer og dokumentbehandling, kan helsearbeidere frigjøre verdifull tid til pasientomsorg. Ved Cleveland Clinic i USA har de ved hjelp av KI redusert ventetiden for kreftpasienters konsultasjoner med 80 prosent. Vi kan anta at gleden pasientene føler ved dette er stor.

KI har også en betydelig innvirkning på behandlingskvaliteten. Massachusetts General Hospital fant at ved å bruke KI-algoritmer for å analysere pasientdata, kunne de identifisere risikofaktorer for komplikasjoner med en presisjon på 95 prosent. Dette førte til raskere intervensjon og bedre pasientresultater. 

Andre områder hvor KI kan gjøre godt er ved å personalisere behandlingsplaner og -metoder basert på pasientenes individuelle genetiske sammensetting. Dette kan føre til en økning i effekten av behandlinger og redusert risiko for bivirkninger. KI kan også bistå forskere til økt forskningseffektivitet og ikke minst utvikle nye medisiner.

Men alt er ikke rosenrødt. Det er viktig at vi forholder oss til risiko som er knyttet til KI i helsevesenet. En rapport fra American Medical Association viser at i noen tilfeller kan KI-baserte diagnoseverktøy lede til feildiagnostisering. En vesentlig årsak er at treningen av algoritmene som ligger til grunn for de KI-genererte diagnosene, er basert på skjevheter i treningsdataene (bias). I praksis betyr det at de dataene som algoritmene er trent på kommer fra et ikke-representativt utvalg av populasjonen. Derfor er det nødvendig med strenge retningslinjer og kvalitetskontroller for å minimere slike feil.

Fordelene med KI i helsevesenet er store, men det er nødvendig med grundige retningslinjer, kvalitetskontroller og etikk for å sikre at KI brukes til det beste for pasientene. Ettersom teknologien utvikler seg raskt, vil helsevesenet kunne organiseres på andre måter og gi enda bedre omsorg og behandling til alle pasienter, noe som både nåværende og ikke minst kommende generasjoner vil nyte godt av.