Effekter av intelligente teknologier

Intelligente teknologier vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter seg av intelligente teknologier, vil erstatte de som ikke gjør det.

 

Intelligente teknologier som kunstig intelligens (KI) og intelligent automatisering (IA) er på alles lepper for tiden. Det er gode grunner til det. Vi ser de revolusjonerende virkningene av teknologien i omtrent alle bransjer:

 

• I helsevesenet, hvor det brukes til å spore pandemier og utvikle vaksiner eller analysere bilder (feks mamografi)

• I bank og finans, hvor den oppdager hvitvasking og muliggjør mer nøyaktige vurderinger av utlånsrisiko eller foreslå investeringsalternativer

• I sikkerhet, hvor det forhindrer cyberangrep og datainnbrudd eller identifisere mennesker

• Innen bioteknologi, hvor det forsterker fremskritt som er gjort innen felt som genmodifisering, og kan bidra til å utrydde sykdommer og sette en stopper for matmangel.

• I detaljhandelen, hvor den anbefaler eller predikerer hva kundene kommer til å kjøpe, og setter produktene foran kundene når de er klare til å kjøpe.

 

Forventningene er høye – og med rette. KI er det man kaller en «general purpose teknologi». Det betyr at den er like grunnleggende for innovasjon og samfunnsutviklingen som forbrenningsmotoren, strøm, datamaskiner, og smarttelefoner. 

Men kan det være med intelligente teknologier som økonomen og Nobelvinner, Robert Solow, sa om datamaskiner i 1987: «Du kan se datamaskinens tidsalder overalt, bortsett fra i produktivitets-statistikken!».

«Solow paradokset» har blitt kritisert av mange økonomer, blant annet Stanford-professor Erik Brynjolfsson. Han mener at man i større grad må ta hensyn til tiden og kostnader forbundet med at virksomhetene innoverer sine gamle forretningsmodeller til å ta ut effektene av å være digitale og drevet av data og KI. Ting tar tid.

Jeg mener at intelligente teknologier (i motsetning til 1987-datamaskiner som primært skulle gjøre produksjons og administrative rutiner mer effektive) er en teknologi hvor effekten av den primært ligger i output-delen av produktivitets-begrepet. Det vil si at det er konsumentene som har større nytte av hva virksomhetene produserer når de anvender denne teknologien. La meg utdype.

Grunnelementene i KI og IA er store datamengder og tre teknologier: avansert modellering, stemmegjenkjenning, og objekt-gjenkjenning. Dette har blant annet gitt oss chatbots og autonom kjøring. En side-effekt av autonom kjøring er at skadeomfanget og belastning på helsesektoren vil avta. Forsikringsselskaper, advokater, og sykehus vil merke det. Eldre mennesker, som ikke kunne kjøre, blir nå mer mobile og biler kan redefineres til en-tjeneste fremfor å eie. Men det stopper ikke der.

 

Dersom vi kobler KI sammen med sensorer, Internett og Things (IoT) og 5G, får man det mange kaller «den perfekte stormen» - en storm som gir uante muligheter for innovasjon ved at analoge produkter blir digitale og “smarte”. Tenk på smarthus med innebygget lærefunksjoner for husholdningenes hverdagsrutiner. Tenk på stemmestyrt netthandel med levering av autonome roboter. Alt har store verider for konsumentene.

Til slutt har vi at i en moderne digital tjenesteøkonomi handler det også om kunde- og innbygger-produktivitet siden de er viktige innsatsfaktorer i tjeneste-produksjonen. Her kan KI og IA gjøre at kundenes produktivitet øker fordi de får gjort mer med mindre innsats. Tenk på Alexa eller Siri-søk kontra et besøk på biblioteket. Det vi savner i produktivitetsmålet og i BNP, er et "Benefit" element - noe Brynjolfsson har foreslått.

Jeg bekymrer meg ikke for Solow paradokset. Det som bekymrer meg er  Roy Amaras lov som sier at “Mennesker har en tendens til å overvurdere virkningen av en ny teknologi på kort sikt, mens vi undervurderer effekten av den på lang sikt”. 

Slik sett er intelligente teknologier “hypet” med forventninger den ikke kan levere på i dag. Når teknologien har modnet og kan levere, evner vi ikke å ta ut potensialet. Vår sti-avhengighet i innovasjons-tenkingen har låst oss fast i fortiden.

To prediksjoner

 #1: Intelligente teknologier koblet med IoT og 5G vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter seg av dem, vil erstatte de som ikke gjør det. 

#2: Virksomheter som ikke bruker intelligente teknologier vil raskere dukke opp i konkurs-statistikken enn i produktivitets-statistikken. 

Det bekymrer meg!

Ny prismodell i bilbransjen

Publisert som Synspunkt i Dagens Perspektiv 9 mai 2022.

Moderne biler vil, gjennom programvare-funksjoner og oppdateringer, gi produsentene svimlende årlige merinntekter.

Bilbransjen er i strukturell forandring. Fra salg av fossilt-drevne biler til salg av biler drevet av fornybar energi. Fra bilforhandlere med verksted til utstillingslokaler og netthandel. Fra et stort service- og vedlikeholds-marked til et marginalt etter-marked for el-biler. Fra god lønnsomhet til redusert lønnsomhet. Jakten på nye inntekter er forståelig.

Moderne biler har utviklet seg fra å være et rent transportmiddel til å bli en plattform for attraktive ekstra-tjenester. På samme måte som mobiltelefonen ble en plattform for andre tjenester. I praksis betyr det at noen funksjoner er inkludert i nybil-prisen mens en rekke attraktive ekstra-funksjoner er tilgjengelig i en prøveperiode hvoretter de blir tilgjengelig gjennom abonnement. 

Ved å redefinere bilen til å være en innholds-plattform og ta betalt for ekstrafunksjoner og -tjenester, har bilprodusentene skapt en ny attraktiv inntektskilde som i 2020 var på svimlende 2.422,6 millioner dollar og er antatt å vokse med 19,5% pr år frem til 2030 i følge Precient Strategic Intelligence. General Motors (GM) forventer at bilkjøperne i fremtiden kommer til å betale i gjennomsnitt 15.600 kroner i året for ekstra-funksjoner som navigasjon, autonom kjøring og andre digitale tjenester som skreddersyr opplevelsen i bilen. 

Merutgiftene legger seg på toppen av forbrukernes eksisterende abonnementer med Netflix, Hulu, Spotify, treningsstudio, aviser og et voksende antall av andre abo-tjenester. For en gjennomsnitts Amerikansk forbruker utgjør abo-utgiftene i 2021 nesten 31.200 kroner pr år. Så hva sier forbrukerne til bilbransjens nye prismodell og 15.600 kroner ekstra i året for bilhold?

Ifølge en ny undersøkelse fra Cox Automotive sier 75 % av de spurte at de ikke var villige til å betale en årlig eller månedlig abonnementsavgift for de fleste tjenestene på neste bil. Spesielt sikkerhets- og komfortfunksjoner - ting som tempererte seter, fjernstarting av bil, kjørefelt-assistanse, og automatisk bremsing - bør være en del av prisen. 25% sier at de er villig til å betale noe - fra 3400 til 4000 kroner - for ekstra sikkerhet og fra 2300 til 3000 kroner for tilgang på flere hestekrefter eller lengre batteritid.

Bilprodusentene er smarte. De vet at kundene ikke har full oversikt og at de systematisk undervurderer hvilke månedlige abo-utgifter de har. Det handler om å få kundene til å «prøvekjøre» de nye funksjonene, bli vant til dem, få dem til å oppleve verdien som de går glipp av dersom de ikke fornyer abonnementet. 

For eksempel må kjøpere av 2022 Toyota Tundra, betale vel 3.600 kroner i året etter prøveperioden for å ha tilgang til de fleste av de tilkoblede tjenestene og det skybaserte navigasjonssystemet. Og Cadillac Escalade-kjøpere som vil ha det autonome kjøresystemet Super Cruise, må betale kr 2.375 på forhånd, deretter ytterligere kr 2.844 per år når prøveperioden utløper. Det handler om å skape vaner – og litt forvirring. 

En konsekvens av digitalisering av varer og tjenester er at leverandører kan utvikle en prismodell som i noen sammenhenger er ment å forvirre slik at kundene velger det dyrere alternativet. Professor i atferdsøkonomi, Dan Ariely ved Duke University, skriver litt om dette i boken Predictably Irrational, og kalte det han fant for «betydningen av irrelevante alternativer» også kjent som «The decoy effect».  

Ariely sitt utgangspunkt var at magasinet The Economist ga sine lesere følgende tilbud om abonnement:

A) Tilgang på hele web-innholdet for USD 59 (digitalt)

B) Abonnement på papirutgaven for USD 125 (analogt)

C) Kombinasjon papir og web for USD 125 (digitalt + analogt)

Ingen fornuftig leser ville velge alternativ B. Så hvorfor tilby det da? I et student-eksperiment fant han at mens 84% valgte C, valgte bare 16% A. Ingen valgte B! 

Han gjentok eksperimentet, men fjernet det upopulære alternativet B. Det som skjedde overrasket: nå ønsket hele 32% alternativ A og kun 68% ville ha alternativ C. Med et klart uattraktivt tilbud B, ble C atskillig mer verdifullt og dermed mer attraktivt enn A. 

Hvorvidt A er dyrt eller ikke, er ikke relevant, men at C er vesentlig mer verdifullt enn A, er viktig. 

Dette har bilprodusentene skjønt og med mer elektronikk og programvarefunksjoner og oppdateringer, forlater de «alt-inkludert prising» til «stykk-prising» av alle funksjoner. Neste steg kan være å innføre «det irrelevante alternativet» for å få flest mulig til å velge det dyreste alternativet av tre versjoner.

Hva er moralen? Ibsen-sitatet - «Evig eies kun det tapte!» - må oppdateres da man i en digital og programvare-basert verden kan få det tapte tilbake - mot betaling!