Amatører kriger mot profesjonelle om GameStop

Det arkaiske video- og spillkonsoll-selskapet GameStop med slagordet «Power to the gamers”, har vært i nyhetene i slutten av januar. I sin begynnelse tidlig på 2000-tallet var selskapet og deres fysiske butikker et samlingssted for ungdommer som elsket spill og ikke minst noen å snakke med om spill. 

 

Suksessen gjorde at de etablerte tusenvis av nye butikker rundt i verden – en ekspansjonsperiode hvor de formelig trykket penger og aksjekursen mer enn doblet seg i 2007. 

 

Men internett og endrede handlevaner innhentet dem. Siden 2014 har aksjekursen pekt sørover. I slutten av august 2020 ble aksjen omsatt til vel 40 kroner. Men så skjedde det noe. 12 januar i år endret aksjen bane og begynte å peke nordover. 4 januar, 2021 sto aksjen i 172 kroner. Noe var på gang.

 

Til tross for selskapets dårlige økonomi og markedsutsikter, var det noen GameStore elskere som av nostalgiske og opportunistiske grunner ville bekjempe de økonomiske tyngdelovene – heftig oppmuntret av kjøpsoppfordringer fra aksjestedet Reddit. I den andre siden av kamparenaen stod Wallstreet og noen av de største hedgefonds som tenkte motsatt: aksjen skal ned i verdi. David mot Goliat om hvem som har rett!

 

De store hedgefondene, velutdannet innen matematikk, statistikk og økonomiske analyser og med lang fartstid i aksjemarkedets rasjonalitet, så en mulighet i dette bildet og veddet på at uprofesjonelle «gamerne» tok feil og shortet GameStop-aksjen i bøtter og spann. «Å shorte» en aksje betyr å låne aksjer av andre for å selge i dag med tilbakebetaling senere til en lavere pris og dermed gjøre en fortjeneste. 

 

Dette ikke-uvanlige spillet på Wallstreet opprørte enda flere «gamere» og småspekulanter som nå fikk vann på mølla. De ønsket å peke nese til de profesjonelle spekulantene ved å vise at småfolket også kan bestemme hva som er verd noe. Målet med aksjehandelen utviklet seg nå til å påføre hedgefondene et økonomisk tap. Og det gjorde de!

 

En armada av småinvestorer, som heiet på hverandre, bestemte seg for å kjøpe GameStop aksjer (og gjerne selv tjene noen penger i prosessen). Plattformene de benyttet for å kjøpe/selge GameStop-aksjer var Robinhood. Dette er en mobil-plattform som var utviklet for å demokratisere aksjehandelen ved å gjøre det lettere for ikke-profesjonelle investorer å investere mindre beløp. Resultatet var at horder av småinvestorer, ofte uten noen innsikt i hva de kjøpte, presset prisen på aksjen oppover fra 400 kroner, 20 januar, til toppnotering på 3475 kroner 27 januar. I etterkant har aksjen falt til 2000 kroner. 

 

Det interessante er at ingenting i den underliggende verdiskapingen eller forretningsmodellen i GameStop hadde endret seg. Aksjekursutviklingen hadde med andre ord ingen forankring i virkeligheten og aksjen vil før eller siden krasje. Trykket på GameStop-aksjen medførte at en rekke av Wallstreets hedgefondene som hadde shortet måtte realiserte store tap (Melvin Capital tapte 53% av porteføljen sin) – til sammen 20 milliarder dollar ifølge nettstedet Fortune. 

 

Hva er moralen? David slo Goliat og påførte hedgefondene smerte og i prosessen endret «day trading» for alltid. Aksjekurser kan manipuleres gjennom investorers hausing av en aksje – ofte uten annen interesse enn nettopp det. Målet er å finne en kjøper som tror at aksjen vil stige ytterligere. La det være sagt: å kunstig øke kursen, som i tilfellet GameStop, er uetisk – spesielt når det er snakk om private små-investorer som kommer sent inn i utviklingen og kan tape sparepengene sine. Av denne grunn kan vi regne med at GameStop episoden vil få regulatoriske konsekvenser. 

Ikke bli påkjørt bakfra!

Ifølge Norsk Kundebarometer (NKB) 2020 har Vinmonopolet de mest fornøyde kundene. Men hvordan kan et statlig monopol vinne over OneCall og Finn.no? Er det så enkelt som kvalitet og kundeservice? Hva betyr innovasjon?

 

Tilfredshetsmålingene som har foregått over 25 år har satt fokus på kvalitet og gjort at gjennomsnittet for de bedrifter som er målt har steget til 73 i dag (skal 0 til 100). Som grunnlegger av NKB kan jeg si at systematisk måling av kundetilfredshet over tid har vært et gode for norske forbrukere og bedrifter. Men i dag innser jeg at noe mangler: fokus på innovasjon.

 

Måling av kundetilfredshet setter fokus på hva som påvirker tilfredsheten: kvalitet. For å bedre tilfredsheten må ledere gjøre grep for å bedre kvaliteten på viktige områder. Min er faring er at kundetilfredshet leder til en overfokusering på eksisterende markedstilbud. Man prøver med andre ord å gjøre bedre det man allerede gjør godt. Faren er at man neglisjerer det som kommer.

 

I dag er det en kjensgjerning at en monopolistisk drosjenæring ble påkjørt bakfra av Uber. Men oppløsing av monopolet og trussel om økt konkurranse har ledet til noe godt. Norges Taxi og Bergen Taxi hadde i 2020 den største fremgangen i opplevd innovasjonsevne, ifølge Norsk Innovasjonsindeks. Netflix kjørte over Blockbuster som ikke skjønte at Internett muliggjorde strømmetjenester av filmer og serier. Drosjenæringen og Blockbuster overså forlenge innovasjons-mulighetene som fulgte med internett, smarttelefoner, og applikasjoner.

 

Selv om Vinmonopolet ikke er som Uber, har de i løpet av kort tid kjørt over andre faghandlere bakfra. For eksempel er Toyota, Interoptikk, Apotek1, og Meny på 4, 7, 25, og 42-plass på NKB. Vinmonopolet befinner seg med andre ord i en annen divisjon og driver en annen idrett enn de andre fagbutikkene når de gjelder kundetilfredshet.

 

Ikke overraskende har Vinmonopolets strategi vært å bli den beste faghandleren i Norge. Det har de klart ved å gjøre det gamle litt bedre. Mens det er prisverdig å ha så fornøyde kunder som mulig, kan resultatet på sikt være at de graver sin egen grav - spesielt når de samme kundene rangerer Vinmopolet som nummer 51 på Norsk Innovasjonsindeks i 2020.

 

Lærdommen vår i dag, ca 25 år etter at NKB så sitt lys, er at det er kombinasjonen av kvalitet og innovasjon som bringer bedriftene oppover og fremover. Når alle innfrir kvalitetskravet, vil man måtte konkurrere på innovasjoner. Populært kan man si at mens kvalitet før var en forutsetning til å kunne delta i konkurransen er innovasjon i dag en forutsetning for å kunne fortsette å delta. Kvalitet og kundetilfredshet tar vi for gitt.

 

Av de 11 bedriftene som inngår på NKBs Begeistret liste for 2020, vil jeg våge den påstand at det som har tatt dem dit er enkle grep i service leveransen. Studier vi har gjort i DIG-senteret ved NHH viser at majoriteten av norske bedrifter som inngår i NKB kan kalles trauste og forutsigbare. Det er ikke noe galt eller negativt i det, men innovasjonsdyktigheten slik den oppleves av kundene er fraværende. Det er problematisk.

 

I en digital æra ser vi at nye aktører etablerer seg i gamle bransjer med stor konkurranse. De har suksess med en ny forretningsmodell. Innovasjoner i bilbransjen kommer fra nye aktører som Tesla. Innen hotellbransjen er det Airbnb som er det neste store. Hvorfor overlot de etablerte bilfabrikkene og hotellkjedene slike innovasjoner til andre eksterne aktører? Var de for opptatt av kundetilfredshet?

 

Som kunde ønsker vi kvalitet, kundetilfredshet og innovasjon. I dag leverer bedriftene hovedsakelig på de to første. Norges mest innovative virksomhet er IKEA, ifølge Norsk Innovasjonsindeks ved NHH. På NKBs liste er IKEA rangert som nummer 65 med en tilfredshet på 73. 

Det IKEA og en rekke andre skjønner er at når man har tilstrekkelig kvalitet, kan man bruke all sin energi på å være innovativ og tilføre kundene høyere verdier gjennom nye løsninger. Resultatet er at man oppfattes som relativt mer attraktiv i markedet – noe som er svært godt for kundelojalitet og lønnsomheten.

Spennende børslanseringer i 2020 - til tross for C-19!

Til tross for et annerledes og krevende år, var 2020 likevel et år med flere spennende selskaper som har gått på børs i USA. Ifølge Renaissance Capital har mer enn 200 selskaper som har en verdi på mer enn USD50 millioner, blitt børsintrodusert. Med pandemien og de noe krøllete børsintroduksjonene av Uber og WeWork i 2019 som bakteppe, kan dette virke overraskende. 

 

Onsdag 9 desember, gikk to spennende selskapet på børs: overnattingsselskapet Airbnb og hjemleveringsselskapet DoorDash. 

 

DoorDash leverer ting hjem til folk som av ulike grunner ikke kan eller vil oppsøke leverandøren. De er med andre ord som Foodora. Onsdag 9 desember ringte børsklokken for Doordash på New York Stock Exchange. Aksjen ble IOPed til USD102 og sluttet på USD 190 – opp 86%. En suksess etter de fleste målestokker til tross for et samlet tap i 2020 på USD 149 millioner. Med en markedsverdi på USD72 milliarder er de mer verd enn summen av Dominos Pizza og Chipotle Mexican Grill. Men jeg er bekymret fordi pandemiselskaper er følsomme aksjer. La meg gi et eksempel.

 

Videokonferanseselskapet Zoom har hatt en eventyrlig aksjekursutvikling siden børsintroduksjon (USD 36) i mars 2019 med en veksttakt i omsetning på over 100% i 4kv 2020. Men da nyheten om Pfizer-vaksinen ble annonsert mandag 9 november, falt aksjen med om lag 25% fra fredag 6 november USD500 til USD376 ved slutten av tirsdag 10 november. Aksjen er åpenbart følsom for positive pandemi-opplysninger ala vaksiner som kan bringe oss tilbake til normal omgang.  

 

Jeg mener at DoorDash er en pandemi-aksje enda mer enn Zoom, av to grunner. Først fordi den er basert på at hjemkjøring har skutt fart som et resultat av pandemien og ikke på grunn av DoorDash sin innovative forretningsmodell eller attraktive markedstilbud. Vi må derfor anta at etterspørselen etter deres tjenester vil avta når alle er trygge og vi igjen kan oppsøke restauranter og andre tjenesteleverandører. 

Den andre grunnen er like grunnleggende. DoorDash er, etter min mening, et selskap som opererer i et generisk «last mile» tjenestemarked hvor aktører som Lyft, Foodora, Uber Eats, GrubHub, og Postmates lett kan engasjere seg i en prisbasert «race to the bottom» strategi – eller en Red Ocean strategi. Dette gjør selskapet sårbart for C-19 forløpet, kostnadsutvikling, og innovasjoner fra andre aktører.

 

I motsetning til DoorDash, har Airbnb suksess til tross for pandemien. Mens utropsprisen på NASDAQ pr aksje ved åpning 9 desember var USD68, sluttet aksjen på USD144 samme dag – opp vel 110%. Selskapet er med andre ord verdsatt til USD100 milliarder – noe som gjør dem mer verd enn summen av Mariotte, Hilton, og Hyatt. Ikke verst for et selskap som lever av å leie ut ledige rom, leiligheter, hus, eller hytter og har tapt om lag USD2.1milliarder kroner siden oppstarten i 2018. Likevel er jeg optimistisk – primært av to grunner.

 

Airbnb er en del av en videre reise/turismeindustri som ble hardt rammet av pandemien. Siden i mars i år har selskapet vist stor evne til omstilling gjennom kostnadskutt og utvikling av nye utleietjenester. Resultatet var et overskudd i 3 kvartal på USD 219 millioner. 

 

For det andre, når vi alle kan reise trygt igjen – kanskje i løpet av 2021/22 – vil fritidsreise-markedet sprette opp igjen og etterspørselen etter Airbnb sine tjenester følger etter. Det vi har sett i pandemi-perioden er at en rekke kunder har brukt Airbnb for å unngå de store hotellene hvor de lettere kan bli utsatt for smitte fra andre gjester. Kundene bruker med andre ord Airbnb for å beskytte seg. 

 

Utsiktene for Airbnb er dermed robuste uavhengig av om C-19 vaksineringen tar tid eller ikke. Det er de ikke for DoorDash som er mer avhengig av at «normalen» kommer senere enn tidligere – noe ingen andre ønsker!

Adjø 2020. Velkommen 2021!

 

Publisert som innlegg i Bergens Tidende

2020 har gitt oss medisinske nedturer og økonomiske oppturer - som er bedre enn vi fryktet

 

Ikke siden nyttårsaften 1999 og de tekniske utfordringene knyttet til årtusen skiftet, har så mange undret seg over hva det nye året vil bringe. Det kan være på tide med et skråblikk på annerledes-året 2020.

 

I dag er vi alle full av beundring og respekt for de dyktige lederne i Folkehelse Instituttet (FHI) som har gitt råd til Regjeringen, som har igjen har gjort kloke valg. Vi har fått dokumentert betydningen av å ha høy tillit i samfunnet. Vi har også fått dokumentert betydningen av å ha en solid offentlig økonomi. «Helse før økonomi» har vært mantraet. Sverige prøvde å balansere, uten suksess. 

 

En sterk økning i antall permitterte og arbeidsledige oppsto i kjølvannet av en begrensing i mobilitet og håndheving av sosial distanse. Denne begrensingen rammet spesielt den såkalte BEACH-sektoren: Booking, Entertainment, Airlines, Cruices, Hotels. I perioden 19 februar til 24 mars tapte investorene, ifølge nettselskapet Visualcapitalist, aksjeverdier tilsvarende USD 332 milliarder. Selv om mange av disse selskapene har styrket seg siden, er det mange som lider ennå. Den gode nyheten er at bildet vil endre seg straks vi kan fritidsreise igjen.

 

Trenden med synkende oljeprisene, ble forsterket i 2020. I april opplevde vi for første gang i historien at oljeprisene sank under 0-null!! Produsentene betalte med andre ord kjøperne for å lagre olje. For mange er dette gode nyheter fordi lave priser bidrar til redusert utvinning. Sviktende etterspørsel og priskriger, var to fremtredende forklaringer. Begynnelsen på slutten av fossilt brensel ble fremskyndet i 2020.

 

2020 var også året hvor de som kunne, ble bedt om å jobbe hjem – noe som var morsomt i begynnelsen. Ni måneder senere har vi aldri savnet arbeidskollegaene så mye som vi gjør nå. Det bør ikke komme som en overraskelse at vi aldri har vi jobbet så mye som vi gjør nå – faktisk en dag ekstra hver uke, i følge OWL Labs. Effektene er målbare. En Wharton-studie viste at mens produktiviteten steg med hjemmekontor, sank innovasjonene. Dette bekrefter at kreativitet oppstår og trives i dialog med andre mennesker.

 

Men hjemmekontor har sine fordeler og ulemper. Av fordeler er fleksibilitet, muligheten til å jobbe fra andre steder, redusert reisetid til og fra jobb, og mer tid sammen med familien. Av de negative sidene fremheves uklare grenser mellom jobb og fritid, ensomhet, og savnet av dialog og interaksjon med kollegaer. Videokonferanser har vi blitt gode på.

 

Pandemien medførte også at kunder og publikum ikke kunne komme til tjenesteleverandørene. Da måtte leverandørene komme til kundene og publikum. I dag kan fastleger og psykologer tilby konsultasjoner via TEAMS eller Zoom. Musikere streamer konserter. Nettbutikker som for eksempel Komplett.no og Amazon og IT-selskaper som for eksempel Facebook, Netflix, og Google har opplevd gylne tider.

 

Den økte etterspørselen etter digitale tjenester så vi ikke minst i den Amerikanske børsindeksen S&P500 indeksen. Uten de såkalte FAANGM-aksjene (Facebook, Amazon, Apple, Netflix, Google, Microsoft) har indeksen steget med 70,9% siden mars. Når vi inkluderer IT-aksjene steg indeksen med + 110,2%. Alene har FAANGM-aksjene steget med hele 503% i samme periode. Mange investorer har med andre ord tjent mye penger under pandemien.

 

Ved slutten av året vet vi at vi at vi snart vil få tilgang til en vaksine. Man skulle tro at dette er noe de aller fleste så frem til. Men nei! Underlig nok viser en undersøkelse fra World Economic Forum at i perioden august til oktober er det en vesentlig negativ utvikling i antall innbyggere som sier at de vil vaksinere seg når en vaksine foreligger. Spesielt stor er den negative endringen i land som Kina, Brazil, Australia, England, Japan, Spania, og Frankrike. Forstå det den som kan!

 

2020 ble virkelig et annerledes år!

Derfor bør Facebook (og Google) reguleres

Selskaper som ikke bidrar til samfunnsutviklingen, må reguleres slik at de gjør det.

 

Onsdag 9 desember kom nyheten om at USAs føderale myndigheter og 46 stater ønsker å regulere Facebook. Bakgrunnen er konkurranseeffekten av selskapets oppkjøp av Instagram og WhatsApp. 18 desember kom samme nyheten om Google. Føderale myndigheter mener at de har utviklet et reklamemonopol. Spørsmålet som ligger på bordet, er om Facebook - og GOOGLE - er til gode for samfunnet? Jeg mener at de i økende grad gjør mer skade enn gode og bør splittes opp.

 

Facebook universet som, i tillegg til Facebook (2,6milliarder brukere), består av Instagram (1,1 milliarder brukere), WhatsApp (2 milliarder brukere) og Messenger (1,3 milliarder brukere) er en gigant innen sosiale medier med stor avstand til nummer to, Youtube med sine 2 milliarder brukere. Når vi vet at Mark Zuckerberg etablerte Facebook på en guttehybel i 2007, sier det litt om utviklingen.

 

Utviklingen har vært mulig av to grunner. For det første har lovgivere i mange land sovet i timen og ikke helt skjønt hva som skjedde. For det andre har vi en gammel lovtekst som ikke dekker globale digitale nettverk-baserte selskaper. 

 

I dette vakuumet har Facebook og en rekke andre digitale selskaper fått utviklet seg og tilegnet seg global markedsmakt. I prosessen har Facebook skapt store verdier for aksjonærene (selskapet har i dag en markedsverdi på USD 800 milliarder) og en betydelig personlig formue for Marc Zuckerberg (USD 100 milliarder i 2020).

 

Men noe er på gang. 29 juni måtte Zuckerberg, Jef Bezo (Amazon), Tim Cook (Apple), og Sundar Pichai (Google) stå skolerette foran en høring i Senatets justis-komite. Selv om disse lederne er av en annen oppfatning, er det gledelig at Amerikanske lovgivere nå innser at disse selskapene påfører samfunnet og oss alle reelle kostnader – noe som tilsier at vi må (de)regulere dem. Men det er ikke lett.

 

Overskriften på en artikkel i New York Times 31 januar 2020 illustrerer problemstillingen «I diskusjonen om å beskatte tek-selskapene. Det er USA mot verden!» Og kampen har begynt. I Europa kjemper OECD for innføring av en global minsteskatt for disse selskapene. At Facebook i 2019 betalte omtrent 5 millioner kroner i skatt i Norge, illustrerer problemet. Det er ikke mangel på penger som gjør at de i liten grad bidrar med skatt til Norge og de andre landene de opererer. 

 

Som et Amerikansk selskap er Facebook underlagt «The Sherman Anti Act» fra 1860. Selv om deregulering i hht denne anti-trust lovgivningen rent teknisk ikke er oppfylt (det finnes konkurrenter, tjenestene er ikke blitt vesentlig dyrere, og kundene er fornøyde), er det vanskelig å argumentere for at Facebook sin lave skattebetaling til blant annet Norge, ikke leder til økt skattebyrde for husholdningene og dermed økte kostnader for kundene. 

 

For det andre har erfaringen vist at Facebook og de andre GAFA-selskapene ofte reduserer konkurransen ved å kjøpe opp konkurrenter og at antall aktører i hver bransje er redusert etter deres inntreden. Konkurranse er viktig i effektive økonomier. En tredje ting som gir grunn til bekymring, er alle person- og brukeropplysninger som Facebook sitter på som deres nesten syv milliarder brukere generer hver dag. Til slutt har Facebook, og dels på grunn av sine brukerdata, blitt anklaget for å skape polarisering og mer ustabile samfunn ved å ikke ta redaktøransvar for hva som blir publisert på deres plattformer. Det er nok å vise til det Amerikanske valget i 2016 og 2020.

 

Når et selskap reduserer konkurransen ved å kjøpe plagsomme konkurrenter, i liten grad bidrar med skatt og dermed til samfunnsutvikling hvor de opererer, og i tillegg bidrar til å destabilisere samfunn, er det på tide at stor-samfunnet griper inn og justerer dem. Et moderne selskap skal være til glede for samfunnet og ikke bare deres eiere.