Fremtiden er digital og bærekraftig. Det må innovasjonene også være!

En gjennomgang av DNs emneside om digitalisering viser en stor spredning. Fra roboter som ikke hoster via hjemmekontor til netthandel, Amazon, og kunstig intelligens. Underlig nok er det få om noen som tar opp hvordan ledere kan bruke pandemien som en «game changer» for bærekraftige digitale innovasjoner - spesielt i lys av C-19 som ER en game changer!

 

En undersøkelse, foretatt av den Amerikanske tenketanken Conference Board blant 600 ledere av verdens største selskaper, viser at lederne tror at veien tilbake til et post-pandemisk liv, vil ta mange år. Det krever flere innovative kundeløsninger. Uten kunder er selv den mest effektive virksomhet konkurs. Da er det krevende at kundefokus og digital forståelse er lav i norske virksomheter.

 

Norges industrielle suksess kan i stor grad forklares ved at ledere har vært dyktige til å ta i bruk ny teknologi for å redusere kostnader i produksjon av generiske råvarer som olje, gass, og fisk. Men slik kompetansen er ikke ideell når man skal innovere for å skape verdier for kundene i en digital æra. En indikasjon på dette ser vi i data fra Norsk Innovasjonsindeks hvor kundene sier at de ikke er imponert over virksomhetenes innovasjonsevne. 

 

Industrilogikkens verdiskaping finner vi også i dagens tjenestesamfunn hvor Produktivitetskommisjonenfremhevet varehandel, finans, og fly som produktivitetsvinnere. En vesentlig faktor bak er selvbetjenings-teknologi som gjør at kundene arbeider gratis i tjenesteproduksjon og dermed reduserer virksomhetenes lønnskostnader. 

 

En industriell kunnskapsgjeld er krevende når Norges BNP innen 2060, ifølge Perspektivmeldingen 2017, vil bestå av omlag 10 prosent industri og jordbruk og 90 prosent tjenester. I tjenesteøkonomien skjer innovasjoner ved å utvikle nye digitale forretningsmodeller eller bruke teknologi for å forbedre kundeopplevelsene. Postens nye netthandels- og leveringstjeneste, Amoi.no, plattform og internettportalen Altinn, og betalingsløsningen Coop Pay er tre eksempler på digitale tjenester som verdsettes av kundene. Men fremtiden krever mer.

 

Paris-avtalen har 17 bærekraftmål. Her kan digitale løsninger bidra til bærekraftig vekst. La meg gi et eksempel. En effektiv utvikling av delingsøkonomien, som digitalt kobler kjøper og tilbyder sammen for bedre utnyttelse av ledige ressurser, kan øke EU-28 landenes BNP med EUR572 milliarder hvert år, ifølge en EU-studie.

 

Ledere må forholde seg til at fremtiden er digital og bærekraftig. Fire trender vil påvirke mulighetsområdene for slike innovasjoner.

1.     Flere bærbare produkter. Smartklokker, innvevde sensorer i klær, og AR/VR briller vil kunne registrerer og samle helse- og omgivelsesdata i et omfang vi aldri har sett før. 

2.     Flere smarte hjem inkluderer produkter som smarte temperaturmålere, smarte produkter som snakker sammen, bevegelsessensorer, eller chat-bokser.

3.     Flere smarte byer som integrerer kommunale tjenester for å gjøre dem tryggere eller mer bekvemmelige gjennom for eksempel smarte kraftnettverk-løsninger, smart gatebelysning, og smart ruteplanlegging av kollektiv transport. 

4.     Økt omfang av smart industri som bruker sanntids dataanalyser og maskin-til-maskin sensorer for å optimalisere produksjon, logistikk, og preventivt vedlikeholds-arbeide.

Skal vi utvikle fremtidens virksomheter som kan vokse og sysselsette flere mennesker og bidra til finansiering av velferdsstaten, må vi utvikle sterkere forskningsmiljøer som kan hjelpe ledere med å fange de økonomiske verdiene som ny teknologi kan skape. For å bidra til det kan man for eksempel bringe sammen teknologer og økonomer i utdannelsesløpet. Ved å bruke digitale løsninger som for eksempel Zoom, kan man enkelt skape en fellesarena for NTNUs data- og teknologistudenter med NHHs økonomistudenter som foreleses av fagkrefter fra begge steder uten at noen trenger å reise noen steder. 

Teknologi som raskt tas i bruk av mange, har stor verdi for kunder, ansatte, virksomheter, og samfunnet! Her har teknologer og økonomer en felles interesse og ansvar.

De er modige - lederne som utsetter bærekraft-innovasjoner

Publisert som Synspunkt i Dagensperspektiv 3 sept 2020

 

Virksomhetene som satser og lykkes med bærekraft er morgendagens vinnere.

Innen Norges dominante sektor – tjenester- er det et stort mulighetsrom for mer bærekraftige forretningsmodeller som vil endre forbruket vårt i mer miljøvennlig retning. På lik linje med industrien og tek-selskaper, må også virksomheter som driver med salg og formidling av varer og tjenester innovere i forretningsmodellen for å lykkes. 

 

Den gode nyhet er at pionerer som for eksempel Bergans og IKEA går foran ved i økende grad tilby både leie og reparasjon av varer. Stormberg har en panteordning knyttet til sine produkter. Bensinstasjonene blir energistasjoner. Reiselivsbransjen la i desember 2019, frem et veikart for hvordan de skal bli grønnere. Eksemplene er mange. 

 

Men langt fra alle har innsett at bærekraft ikke er en døgnflue, men en megatrend som vil endre markeder radikalt dersom vi skal levere på Paris-avtalen. Og det gjøres langt fra nok.

 

Sirkulærøkonomi blir løftet frem som en viktig løsning for en bærekraftig utvikling. Ikke minst av EU som i desember lanserte sin «Green deal» med ambisiøse mål på dette området. Dette er spennende, men krevende.

 

Sirkulærøkonomi bryter med dagens logikk for verdiskaping (produksjon-distribusjon-forbruk-ødeleggelse) ved at den utnytter ressursene bedre ved blant annet at de tas tilbake i verdiskapingens kretsløp. Jeg er ubetinget tilhenger av sirkulærøkonomi, men mye forteller meg at det mer er et ideelt endepunkt enn en realistisk tilstand. På veien dit har vi mye å vinne ved å innovere i markedstilbudet eller i forretningsmodellen. Dessverre er ledere forsiktige i sine innovasjoner – for forsiktig mener noen.

 

I NHH-professor Tina Saebi sin studie av forretningsmodellinnovasjoner, hvor et representativt utvalg av norske ledere ble spurt, svarte 96,5 prosent av lederne at innovasjonene deres ikke var omfattende nok til å påvirke forretningsmodellen. Dette er i tråd med det vi kaller marginale innovasjoner og langt fra hva som kreves for å etterleve en sirkulær økonomi.

 

Sirkulære løsninger krever radikale innovasjoner i forretningsmodellen. Men ledere levere ikke på det. Det kan være flere grunner til det. Manglende evne til å se nye måter å gjøre forretninger på, organisatoriske barrierer mot å endre, forretningsmodellers kompleksitet, manglende lederskap, eller manglende innovasjonskultur. Men de bør ikke vente lenge.

 

En tiltakende bærekraft trend koblet med forbrukermakten vil presse frem nye radikale løsninger. Resultatet er at kundene velger bort virksomheter som ikke gjør det mulig for dem å etterleve et ansvarlig forbruk – slik Airbnb og Uber presset frem innovasjoner i overnattings- og transportmarkedet. 

Dette er ikke bare teoretisk snakk. I en studie basert på data fra Norsk Innovasjonsindeks, så vi at investeringer i miljø og samfunnsansvar, det vi kaller sosiale innovasjoner, har en sterk samvariasjon med kundenes oppfatning av hvor innovativ bedriften er. Innovative bedrifter er vesentlig mer attraktive i konkurranse med andre alternativer, noe som styrker fremtidige inntekter. 

 

Kundene begynner å forstå at det haster å gjøre noe med sine forbruksvaner og være mer ansvarlig i sine valg – noe bedrifter som vil bli morgendagens vinnere må ta det innover seg. Hverken bedriftene selv, kundene, eller kloden har råd til å vente.