Hvorfor det er "harry" å dra til Syden nå!

Daværende landbruksminister, nåværende Fylkesmann for Vestland, Lars Sponheim, uttalte i et intervju i ukeavisen Dag og Tid i februar 2002 at det var «harry» å dra på handletur til Svinesund. 

På samme måte mener jeg at det nå er «harry» å dra på Sydentur. Det er en handling som er preget av egeninteresse fremfor felleskapet – som er det motsatte av hva vi trenger for å bekjempe pandemien.

 

Foranledningen er at myndighetene, 10 juli, annonserte at de fra og med 15 juli åpnet opp for flyreiser til en rekke land, inkludert Spania. Ifølge nettavisen e24.no 13 juli har charterselskapene tredoblet salget i løpet av tre dager. På mange kan dette fortone seg som Berlin-murens fall – alle vil ut. Fra Gardermoen kan man nå fly direkte til 56 av 92 utenlandske destinasjoner. Fra Flesland kan man fly direkte til 12 utenlandske destinasjoner. Åpenbart skaper knapphet sin egen etterspørsel.

 

Paradoksalt nok synes mange å ha glemt Utenriksdepartementets generelle reiseråd om at reiser som ikke er strengt nødvendige, frarådes.At man kan reise betyr ikke at man må reise.

 

Jeg ser to mulige forklaringer for denne utfartstrangen. Folk er psykisk trette eller utmattet av å innordne seg myndighetenes C-19 regime og opponerer ved å handle i egeninteresse fremfor felleskapets interesser. «Hva kan det vel bety at jeg drar til Spania på ferie?» En annen forklaring kan være at det er en «demningen brister» effekt som oppstår som en funksjon av gradvis åpning av samfunnet. «Jeg liker mitt normale liv og vil ha mer av det». Resultatet er det samme: økt risiko for oppblomstring av Covid-19. 

»Spania kan bli «rødt» i løpet av to dager« 

NRK.no to dager etter åpningen

Det er nok å se til USA hvor mange innbyggere trosser helsemyndighetenes råd om å bruke maske og unngå store folkeansamlinger eller stater som for raskt åpner opp igjen. Man skulle derfor tro at med en slik lærdom at vi ville velge hva som hva best for oss alle og ikke hva som er best for en selv.

 

Den teoretiske forklaringen på dette paradokset (egeninteressen er en trussel for felleskapet) finner vi i «Fangens dilemma» som er godt beskrevet i spill-teorien (Game theory). Her belyses konflikten mellom egeninteresser (for eksempel feriere i Syden) og fellesskap (for eksempel feriere hjemme) for to personer som hver for seg skal velge hva som er best for seg. Dersom begge tror at den andre vil «ta en for laget» og feriere hjemme i kalde Norge, vil begge mene at den beste ferien for dem er i Syden og at ingen vil lide av det. Resultatet er flyene står i kø på rullebanen med folk som skal til Syden. 

 

Fra Nobelprisvinner i økonomi, John F Nash, kan vi lære at dersom alle innbyggere har tillit til at de aller fleste følger oppfordringen fra myndighetene om å samarbeide for å få bukt med Korona-viruset, er det den beste måten å komme tilbake til normalen på. Når noen velger å ikke samarbeide – dra på «harry-tur» til Syden - er dette ikke bare brudd på samfunnsnormen om å samarbeide for å løse et samfunnsproblem. Det er også et brudd på sunn fornuft! Resultatet er at vi må slite med Covid-19 lengre enn vi trenger.