I sin lederartikkel 24 juni bommer Aftenposten i sin kommentering av Regjeringens innovasjonsmelding i offentlig sektor (Meld. St. 30 (2019–2020)). Referansen til Olav Dun for å latterliggjøre mer eller mindre originale innovasjons-tiltak, retter fokus i gal retning. Henrik Ibsens Per Gynt-sitat hadde vært mer passende.
Innovasjonsmeldingen kommer på et riktig tidspunkt for omstilling. Astrup som Digitaliseringsminister ble møtt med stor entusiasme i privat og offentlig sektor. Først leverte Astrup en nasjonal strategi for kunstig intelligens (KI). Som Kommunalminister er han opphavet til innovasjonsmeldingen. Selv om Astrups hatter er forskjellig, må meldingene sees sammen.
Ambisjonene i meldingen er som balsam for såre øyne for en innovasjonsforsker. Det gir entusiasme. Samtidig er erklæringen svært utfordrende da den bryter 90 grader på etablert praksis i offentlig sektor. Her er det opphav til mange friksjoner. Det er her Henrik Ibsen sitt Per Gynt-sitat - "Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!" - passer bedre enn Olav Duns.
Min bekymring er knyttet til tre spørsmål:
- Vil politikere og offentlig ledere evne å implementere meldingen med de konsekvenser det vil ha på hvordan offentlig sektor skaper, leverer, kommuniserer, og henter verdier på?
- Vil de evne å gjennomføre de omstillingstiltakene som teknologien åpner for mht effektivisering?
- Vil politikerne evne å holde fingrene av fatet når det røyner på og det snart er valg?
Dette er innovasjonsmeldings største trussel. Ikke originaliteten i innovasjonstiltakene. Min spådom er at vil vi se at innovasjonstiltakene kommer i to bølger – begge med betydning for de ansatte: innovasjoner for å effektivisere produksjonsprosessene etterfulgt av innovasjoner for å skape mer-verdier for innbyggerne.
Med fremleggingen av Innovasjonsmelding er loddet kastet. Vi har ikke råd til å la denne sjansen gå fra oss. Norge trenger innovasjon – ikke bare i private sektor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar