søndag 6. november 2022

EKSPORT AV TJENESTER ER EN BÆREKRAFTIG VEKSTSTRATEGI

Eksport av tjenester er ikke nytt. I 2015 forklarte utenriksminister Børge Brende (H) i en kronikk (DN: Avtale kan gi eksportvekst) hvorfor Regjeringen hadde signert en avtale om økt eksport av tjenester – Tisa (Trade in service agreement). 

Syv år senere lanserer industriminister Jan Christian Vestre (Ap) et dristig mål: en økning på 50 % i eksporten av ikke-tradisjonelle varer innen 2030. For Brende og Vestre er eksport av tjenester fellesnevneren og løsningen.

 

Tjenester er aktiviteter, mens varer er ting, dvs. objekter. Varer er noe du har, mens tjenester er noe du gjør(mot kropp, sinn eller ting). I dag er 80 prosent av Norges BNP tjenester. Dersom eksport av olje og gass holdes utenfor, er omkring halvparten av den norske eksporten tjenester.

 

Med økt eksport av tjenester kan Vestre slå tre fluer i en smekk: Ved å bevege oss opp i den industrielle verdikjeden kan vi bedre finansiere velferdsstaten, utvikle humankapitalen og beholde folk i arbeid, og til slutt transformere og utvikle en mer bærekraftig økonomi ved å koble vekst fra CO2. 


Med tjenester er frikoblingen mulig da teknologi og data utgjør en vesentlig del i utvikling og leveringen av tjenester. At åtte av verdens ti mest verdifulle selskaper er plattformselskaper som kan skalere med marginale investeringer, illustrerer poenget.

 

Grovt sett utgjør tjenester om lag 30 % av BNP i lavinntektsland, rundt 50 % i mellominntektsland og nær 70 % i høyinntektsland (78% Norge). De fleste tjenester er markedsbaserte og i økende grad grenseoverskridende. I dag utgjør tjenesteeksporten om lag 20 prosent av fastlands-BNP for næringslivet og globalt bare 20 % av den totale verdenshandelen. Det er med andre ord et stort potensial for videre vekst.

 

Lønnsom og bærekraftig vekst i eksport av tjenester er ukjent farvann for beslutningstakere og ledere i privat og offentlig sektor. Derfor må vi skynde oss forsiktig. Det som har tatt oss til hvor vi er i dag er ikke det samme som vil ta oss dit vi må være i fremtiden. Vi må vite hva vi gjør.


Derfor må ethvert initiativ for å fremme bærekraftig og lønnsom vekst i eksport av tjenester sikre at sentrale design- og implementerings-beslutninger er vitenskapelig og evidensbasert. For å legge til rette for dette har DIG-senteret ved NHH satt i gang et nytt forskningsprosjekt: «Digital innovasjon og bærekraftig vekst i eksport av tjenester» (DIG-x).


Målet er å støtte ledere og beslutningstakere med vitenskapelig bevis som bedre reflekterer verdiskaping og ytelsen til en tjenesteøkonomi og forbedre virkningen av tiltak på mikro- og makronivå som fremmer eksport av tjenester. En ting er sikkert. Dersom vi ikke måler verdiskapingen riktig, vil Vestre ikke kunne sette inn de beste virkemidlene der de har størst effekt. Ei heller vil han få vite om han nådde eksportmålet innen 2030. En lykkelig uvitende "anything goes" eksportstrategi er ikke en god vekststrategi.

 

Ingen kommentarer: