Derfor bør Facebook (og Google) reguleres

Selskaper som ikke bidrar til samfunnsutviklingen, må reguleres slik at de gjør det.

 

Onsdag 9 desember kom nyheten om at USAs føderale myndigheter og 46 stater ønsker å regulere Facebook. Bakgrunnen er konkurranseeffekten av selskapets oppkjøp av Instagram og WhatsApp. 18 desember kom samme nyheten om Google. Føderale myndigheter mener at de har utviklet et reklamemonopol. Spørsmålet som ligger på bordet, er om Facebook - og GOOGLE - er til gode for samfunnet? Jeg mener at de i økende grad gjør mer skade enn gode og bør splittes opp.

 

Facebook universet som, i tillegg til Facebook (2,6milliarder brukere), består av Instagram (1,1 milliarder brukere), WhatsApp (2 milliarder brukere) og Messenger (1,3 milliarder brukere) er en gigant innen sosiale medier med stor avstand til nummer to, Youtube med sine 2 milliarder brukere. Når vi vet at Mark Zuckerberg etablerte Facebook på en guttehybel i 2007, sier det litt om utviklingen.

 

Utviklingen har vært mulig av to grunner. For det første har lovgivere i mange land sovet i timen og ikke helt skjønt hva som skjedde. For det andre har vi en gammel lovtekst som ikke dekker globale digitale nettverk-baserte selskaper. 

 

I dette vakuumet har Facebook og en rekke andre digitale selskaper fått utviklet seg og tilegnet seg global markedsmakt. I prosessen har Facebook skapt store verdier for aksjonærene (selskapet har i dag en markedsverdi på USD 800 milliarder) og en betydelig personlig formue for Marc Zuckerberg (USD 100 milliarder i 2020).

 

Men noe er på gang. 29 juni måtte Zuckerberg, Jef Bezo (Amazon), Tim Cook (Apple), og Sundar Pichai (Google) stå skolerette foran en høring i Senatets justis-komite. Selv om disse lederne er av en annen oppfatning, er det gledelig at Amerikanske lovgivere nå innser at disse selskapene påfører samfunnet og oss alle reelle kostnader – noe som tilsier at vi må (de)regulere dem. Men det er ikke lett.

 

Overskriften på en artikkel i New York Times 31 januar 2020 illustrerer problemstillingen «I diskusjonen om å beskatte tek-selskapene. Det er USA mot verden!» Og kampen har begynt. I Europa kjemper OECD for innføring av en global minsteskatt for disse selskapene. At Facebook i 2019 betalte omtrent 5 millioner kroner i skatt i Norge, illustrerer problemet. Det er ikke mangel på penger som gjør at de i liten grad bidrar med skatt til Norge og de andre landene de opererer. 

 

Som et Amerikansk selskap er Facebook underlagt «The Sherman Anti Act» fra 1860. Selv om deregulering i hht denne anti-trust lovgivningen rent teknisk ikke er oppfylt (det finnes konkurrenter, tjenestene er ikke blitt vesentlig dyrere, og kundene er fornøyde), er det vanskelig å argumentere for at Facebook sin lave skattebetaling til blant annet Norge, ikke leder til økt skattebyrde for husholdningene og dermed økte kostnader for kundene. 

 

For det andre har erfaringen vist at Facebook og de andre GAFA-selskapene ofte reduserer konkurransen ved å kjøpe opp konkurrenter og at antall aktører i hver bransje er redusert etter deres inntreden. Konkurranse er viktig i effektive økonomier. En tredje ting som gir grunn til bekymring, er alle person- og brukeropplysninger som Facebook sitter på som deres nesten syv milliarder brukere generer hver dag. Til slutt har Facebook, og dels på grunn av sine brukerdata, blitt anklaget for å skape polarisering og mer ustabile samfunn ved å ikke ta redaktøransvar for hva som blir publisert på deres plattformer. Det er nok å vise til det Amerikanske valget i 2016 og 2020.

 

Når et selskap reduserer konkurransen ved å kjøpe plagsomme konkurrenter, i liten grad bidrar med skatt og dermed til samfunnsutvikling hvor de opererer, og i tillegg bidrar til å destabilisere samfunn, er det på tide at stor-samfunnet griper inn og justerer dem. Et moderne selskap skal være til glede for samfunnet og ikke bare deres eiere.