onsdag 6. januar 2021

Adjø 2020. Velkommen 2021!

 


Publisert som innlegg i Bergens Tidende

2020 har gitt oss medisinske nedturer og økonomiske oppturer - som er bedre enn vi fryktet

 

Ikke siden nyttårsaften 1999 og de tekniske utfordringene knyttet til årtusen skiftet, har så mange undret seg over hva det nye året vil bringe. Det kan være på tide med et skråblikk på annerledes-året 2020.

 

I dag er vi alle full av beundring og respekt for de dyktige lederne i Folkehelse Instituttet (FHI) som har gitt råd til Regjeringen, som har igjen har gjort kloke valg. Vi har fått dokumentert betydningen av å ha høy tillit i samfunnet. Vi har også fått dokumentert betydningen av å ha en solid offentlig økonomi. «Helse før økonomi» har vært mantraet. Sverige prøvde å balansere, uten suksess. 

 

En sterk økning i antall permitterte og arbeidsledige oppsto i kjølvannet av en begrensing i mobilitet og håndheving av sosial distanse. Denne begrensingen rammet spesielt den såkalte BEACH-sektoren: Booking, Entertainment, Airlines, Cruices, Hotels. I perioden 19 februar til 24 mars tapte investorene, ifølge nettselskapet Visualcapitalist, aksjeverdier tilsvarende USD 332 milliarder. Selv om mange av disse selskapene har styrket seg siden, er det mange som lider ennå. Den gode nyheten er at bildet vil endre seg straks vi kan fritidsreise igjen.

 

Trenden med synkende oljeprisene, ble forsterket i 2020. I april opplevde vi for første gang i historien at oljeprisene sank under 0-null!! Produsentene betalte med andre ord kjøperne for å lagre olje. For mange er dette gode nyheter fordi lave priser bidrar til redusert utvinning. Sviktende etterspørsel og priskriger, var to fremtredende forklaringer. Begynnelsen på slutten av fossilt brensel ble fremskyndet i 2020.

 

2020 var også året hvor de som kunne, ble bedt om å jobbe hjem – noe som var morsomt i begynnelsen. Ni måneder senere har vi aldri savnet arbeidskollegaene så mye som vi gjør nå. Det bør ikke komme som en overraskelse at vi aldri har vi jobbet så mye som vi gjør nå – faktisk en dag ekstra hver uke, i følge OWL Labs. Effektene er målbare. EWharton-studie viste at mens produktiviteten steg med hjemmekontor, sank innovasjonene. Dette bekrefter at kreativitet oppstår og trives i dialog med andre mennesker.

 

Men hjemmekontor har sine fordeler og ulemper. Av fordeler er fleksibilitet, muligheten til å jobbe fra andre steder, redusert reisetid til og fra jobb, og mer tid sammen med familien. Av de negative sidene fremheves uklare grenser mellom jobb og fritid, ensomhet, og savnet av dialog og interaksjon med kollegaer. Videokonferanser har vi blitt gode på.

 

Pandemien medførte også at kunder og publikum ikke kunne komme til tjenesteleverandørene. Da måtte leverandørene komme til kundene og publikum. I dag kan fastleger og psykologer tilby konsultasjoner via TEAMS eller Zoom. Musikere streamer konserter. Nettbutikker som for eksempel Komplett.no og Amazon og IT-selskaper som for eksempel Facebook, Netflix, og Google har opplevd gylne tider.

 

Den økte etterspørselen etter digitale tjenester så vi ikke minst i den Amerikanske børsindeksen S&P500 indeksen. Uten de såkalte FAANGM-aksjene (Facebook, Amazon, Apple, Netflix, Google, Microsoft) har indeksen steget med 70,9% siden mars. Når vi inkluderer IT-aksjene steg indeksen med + 110,2%. Alene har FAANGM-aksjene steget med hele 503% i samme periode. Mange investorer har med andre ord tjent mye penger under pandemien.

 

Ved slutten av året vet vi at vi at vi snart vil få tilgang til en vaksine. Man skulle tro at dette er noe de aller fleste så frem til. Men nei! Underlig nok viser en undersøkelse fra World Economic Forum at i perioden august til oktober er det en vesentlig negativ utvikling i antall innbyggere som sier at de vil vaksinere seg når en vaksine foreligger. Spesielt stor er den negative endringen i land som Kina, Brazil, Australia, England, Japan, Spania, og Frankrike. Forstå det den som kan!

 

2020 ble virkelig et annerledes år!

Ingen kommentarer: