Delingsøkonomien er usosial - for de ansatte!

En forkortet versjon er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 7 august 

Eva Grinde i Dagens Næringsliv tar i sin kommentarartikkel 6 august opp aspekter ved delingsøkonomien og setter APs Byrådskandidat i Oslo, Raymond Johansen, på plass. Grinde gjør rett i å komme med denne korrigeringen. La meg utdype.

Delingsøkonomiens forretningsmodell og logikk er fasinerende enkel - tilgang til fremfor eierskap av attraktive eiendeler mot betaling. Konsulentfirmaet PWC estimerer at det innen 2025 vil bli omsatt for USD 335 milliarder i delingsøkonomien. I dag finnes det 17 delings-selskaper som er verdsatt til over en milliard dollar. Johansen har rett i at dette er en stor og voksende økonomi som han og Oslo må og bør forholde seg til.  Men delingsøkonomien har en skyggeside: de ansatte.

I USA ser vi nå at mens produktiviteten har steget gjennomgående siden 1947 har den gjennomsnittlige husholdningsinntekten flatet ut etter 1975. Det betyr at lønnsmottakerne ikke har nytt godt av produktivitetsveksten fra da og til nå.

Av delingsøkonomien fire aktører (Utleiere, leietakere, formidlere, og ansatte) har formidlerne fått størst oppmerksomhet (feks Uber og Airbnb) og de ansatte minst. Det finnes for eksempel tusenvis av enkeltmannsforetak ala Airbnb-verter, Lyft-sjåfører, TaskRabbit-håndtverkere, Skillshare-lærere, Park My Pooch-hundepassere, Shyp-pakkehentere, AnyRoad-turistguider, RelayRides-bileiere og mange flere. Mens mange har valgt å gå inn i disse jobbene frivillig, har mange sett det som siste løsning i et vanskelig arbeidsmarked og vanskelig livssituasjon. 

Omfanget av mennesker som starter egen virksomhet og ”henter sine oppdrag” fra de ulike selskapene i delingsøkonomien, vokser i omfang. I følge Sara Horowitz, leder av Freelancers Union, arbeider nesten hver tredje som en uavhengig arbeider i USA - noe som tilsvarer 55 millioner mennesker og tallet stiger. Sammen med Intuit, som utvikler programvareløsninger for små oppstarts-bedrifter, har de estimert at innen 2020, vil mer enn 40 prosent av den amerikanske arbeidsstokken være frilansere i den forstand at de ikke er fast ansatt i en bedrift. Det er ingen grunn til å tro at dette er isolert til Amerika. 

Delingsøkonomiens overgang fra fastansettelse i en bedrift til freelancer eller selvstendig næringsdrivende, er markant – ikke bare i Norge. Overgangen er ikke enkel – ikke bare fra et pensjons og forsikringsperspektiv. Mens Norwegian fikk en arbeidskonflikt da de forsøkte å behandle pilotene som innleide fra et annet selskap, er det ingen som har reagert på at Postens Bring tjeneste i stor grad er basert på selvstendige sjåfører som kjører egne biler med Bring logo og bærer Bring uniform. Til sammenligning er Uber i en rettssak i California av samme grunn hvor argumentet er at de 1) kjører for Uber og 2) opptrer som Uber representant. Mao det samme som Norwegian og Posten Bring gjør i Norge.

Grinde har derfor rett i at det virker som om at Johansen ikke har tatt innover seg delingsøkonomiens effekt på de ansatte når han hyller denne økonomien. Inntrykket som dannes er at Johansen prøver å være moderne uten å ha tenkt nøyere gjennom implikasjonene av den nye økonomien for sin velgermasse – de som har eller kan miste sin faste jobb pga delingsøkonomien!