Clayton Christensen, James Allworth, and Karen Dillon, Harper Business, 2012.*)
Et ofte benyttet utgangspunkt for å vurdere en selv mot andre er klassefester eller de mer formelle Reunions. "Hvordan ligger jeg an i forhold til kullkameratene?", er ofte et underliggende spørsmål for kvelden.
Etter hvert som tiden går begynner fasaden å falle for noen: man mister jobben, karrieren stopper opp, man blir involvert i straffbare forhold, skiller seg, eller får problemer med barna. Alle uplanlagte tragedier i livet: det var ikke dette som var ambisjonen da man graduerte!! Dette er bakteppet til boken How will you measure your life?
I boken snur Christensen sine innovasjons- og ledelsesteorier som er utviklet for bedrifter, mot leserne: Hvordan kan du utvikle og leve et bærekraftig liv? Boken veksler mellom en repetisjon av Claytons teorier for så å anvende dem for utvikling av leserens liv.
Bokens utgangspunkt er at a) dette er ikke enkelt, b) du er ikke spesiell, og c) du må være villig til å kjempe for dine mål. Han porsjonerer sine tanker utover tre hovedkapitler:
1. Finding happiness in you career
2. Finding happiness in your relationships,
3. Staying out of jail.
At Christensen er en dypt religiøs person, følger i hans fotspor og tanker gjennom boken. Men han messer aldri. Det blir bare en hjørnesten i hans valg og prioriteringer.
Boken har mange gullkorn. De tre jeg tok med meg var.
1) Som bedrifter som setter kortsiktige mål, men mislykkes på lang sikt, må man ikke snuble i det som er rasjonelt her og nå. Det man gjør i dag må være i overenstemmelse med det langsiktige.
For å drive hjem dette poenget bruker han eksempelet med hvordan Dell Computers out sourced sin produksjon til Asus, en asiatisk underleverandør, og dermed forbedret sin Return on Asset over natten. Men i prosessen skapte de en ny farlig konkurrent som nesten tok knekken på dem. På samme måte som Apple har gjort med Samsung.
2) Det andre poenget er relatert til i et parforhold eller i samkvem med andre mennesker, hva er din rolle eller oppgave i relasjonen?
For å drive hjem dette poenget bruker han sine tanker fra innovasjon og hvilken jobb kunden ønsker gjort når hun engasjerer et produkt eller en bedrift til å gjøre en jobb for seg. Et slikt spørsmål kan være: Når mine barn har engasjert meg som deres far, hvilken jobb ønsker de at jeg skal gjøre for dem som er viktig for deres liv? Når min kone engasjerer meg som partner i et livslang løp, hvilken job ønsker hun gjort?
3) Det tredje poenget jeg tok med meg bygger på poenget over: Hvordan utvikle en familiekultur som hjelper barna i sine veivalg.
For å drive hjem dette poenget benytter han tanker fra organisasjonskultur og hvordan ledere dyrker dette for å få frem det beste i mennesker og samtidig bruke minst mulig tid og penger på kontroll. Samtidig trekker han på out sourcing av tjenester som et poeng. Hovedpoenget er at foreldre ikke kan sette oppdragerfunksjoner ut til et marked av førskolelærere, lærere, eller idrettsledere. Det er ikke deres oppgave å utvikle og etterlever en familiekultur.
Christensen oppsummerer boken med at for mange mennesker måler verdien av sitt liv med hvor høyt i hierarkiet de klarte å komme. I lys av dette tar man mange kortsiktige beslutninger som påvirker ens langsiktige mål som god partner og forelder - valg som kommer tilbake som en boomerang. Selv mener han at poenget med å jobbe og leve er ikke å klatre, men å gjøre noe godt for andre mennesker. Alt annet følger som en bonus av det.
Jeg likte boken godt fordi den på en fin måte får frem hvordan lederutdanning kan inkludere teorier om ledelse av foretak til diskusjoner om personlige verdier og veivalg for å kunne etterleve ens egne visjoner og mål med livet – ikke bare bedriftens.
*) Selv om boken fremstår med tre forfattere, er det åpenbart at Harvard-professor og innovasjonsguru, Clayton Christensen, er hovedpersonen i boken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar