Min spådom er at Nokia om kort vil bli tatt over av Microsoft og at Nokia som merkenavn innen mobilmarkedet blir nedlagt. For mye falmet storhet er knyttet til navnet.
Mens dette er bare trist, er spørsmålet: Hva kan vi lære av NOKIA?
Nokia er ett av mange cases (Groupon, Sony, Dell, eller Kodak) som viser hvor vanskelig det er å holde seg på topp. Icarus syndrom (han som neglisjerte alle advarsler om å fly for nærme solen med vinger av voks og fjær), som forklaring i form av sterke organisasjonskultur og en rekke feilbeslutninger, ligger nærme.
Ledere av kunnskapsbedrifter ønsker å utvikle sterke innovative organisasjonskulturer. Det er mange grunner til det.
En er at en sterk organisasjonskultur som arbeider i tråd med bedriftens visjon og mål om for eksempel å være innovative, er lettere å kontrollere. Kontrollmekanismene ligger i kulturen og brudd på normer: Om man ikke er innovativ eller kreativ, vil man føle på andres reaksjoner at man har brutt en forventning eller norm når man ikke har bidratt. På denne måten blir innovasjon drevet fra bunnet og ikke toppen.
En annen grunn er at sterke organisasjonskulturer virker energigivende for de ansatte: det er morsomt å jobbe der - frivillig sykefravær synker og produktiviteten stiger. Spesielt suksessfulle organisasjoner opplever dette. Slike organisasjoner vil i tillegg tiltrekker seg talenter lettere enn andre - noe som gjør at suksessen forsterkes.
En åpenbar ulempe med sterke organisasjoner som er vellykkede, er at ledere og ansatte lett kan lene seg tilbake og snakke om de andre konkurrentene som noen som ikke har skjønt det like godt som en selv. Man kan med andre ord forledes til å tro at man har funnet vinner-resepten for suksess. "Never change a winning team" kan stå som mantra for dette synet.
Nokia utviklet en sterk og innovativ organisasjonskultur som man fant igjen i valg av interne ledere og interne tilnærmingsmetoder til innovasjon: The Nokia way!. I korte trekk sluttet man å lytte til markedet og tok ikke innover seg eksterne impulser og trender. Når man har markedsdominans og andre kopierer deg, er det lett å forstå dette litt arrogante synet.
Parallelt med en manglende eller reduserte lytteevne til eksterne impulser, er det lett å se at Nokia fattet en rekke feilbeslutninger. For Nokia begynte det med noe så enkelt som at de designmessig ikke «hang seg på» skjelltelefonene: de som man kunne åpne og lukke som et skjell. Poenget var at den tok liten plass og passet perfekt i lommen.
Selv om dette var en kortvarig trend, ga den rom for blant annet Motorola å dominere denne kategorien med sin «Razor» versjon. For kundene viste dette at andre enn Nokia kunne innovere samt være dyktige på design. Nokia-muren hadde fått en sprekk.
Den andre glippen var smartphones. Mens Nokia kunne leve med å miste skjell-designet, var det å miste smartphonen som en tsunami i forhold. Denne bommerten ga rom for Apple å utfolde seg både med ny teknologi og design: to områder som var Nokias største fortrinn. Sprekken i Nokia-muren ble ikke bare mer synlig, men åpenbar for flere.
Konsumenter er noen underlige skapninger, men når de begynner å bevege seg i flokk, er det sterke krefter i spill. Det som ga Nokia opptur – teknologien, designet, og det sterke merkenavnet som i sum tiltrakk seg de fleste nye kundene og som ga det sterke grepet på kundene når de skulle fornye mobilen – ble nå flyttet over til Apple og senere Android fra Google.
Fra å være som en støvsuger i markedet som tiltrakk seg og beholdt flere kunder enn noen av de andre aktørene, ble Nokia et snøskred hvor kundene kom i trengsel på veien ut døren. Nysalget og gjenkjøp sank - det gjorde markedsandeler og aksjekurser også. Ingen kunde ønsker å være assosiert med gårsdagens suksess. Ryktet blant kundene var: "iOS og Android are hot. Nokia is not!"
Med Nokia på defensiven kunne markedet utvikle seg med to dominerende operativsystemer iOS (Apple) og Android (Google) noe som gjorde at Nokias Symbian ble henvist til en marginal plass sammen med Microsoft for mobil. Resten er historie.
Hva er moral i dette?
Harvard-professor Clayton Christensen hevder i sine bøker at aktører som endrer spillereglene i en bransje, som regel kommer fra utsiden - noe Apple og Google gjorde i forhold til Nokia.
Det som gjør det vanskelig å holde seg på topp er dermed ikke trusselen om å bli påkjørt forfra av eksisterende konkurrenter, men faren for å bli overkjørt bakfra av en ukjent aktør! I dag vet vi hvem som kjørte over Nokia bakfra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar