"Growth: A Reckogning" on why ideas are central to economic growth

 

Oxford professor Daniel Susskind lectured his latest book “Growth: A Reckoning” at Stanford University on 28th May 2024 and hosted by Professor Eric Brynjolfsson. In Susskind’s lecture, he presents a compelling argument for the necessity of economic growth despite its associated challenges. He begins by highlighting how economic growth has historically been linked to improvements in human well-being. Economic growth has facilitated remarkable achievements, such as extended life expectancy, advanced scientific discoveries, and unprecedented levels of material prosperity. These achievements have liberated billions from subsistence living and contributed to a better quality of life globally.

However, Susskind acknowledges that economic growth also carries significant costs, including environmental degradation, cultural erosion, and increasing inequality. He refers to this as the "growth dilemma," where growth has been both a source of triumph and a cause of major global issues.

The Role of Ideas and Technology in Driving Growth:

Central to Susskind's argument is the influence of ideas and technological innovation on economic growth, an insight heavily influenced by Nobel laureate Paul Romer's research. Romer’s work emphasizes that growth is driven not merely by accumulating resources but by discovering new and more efficient ways to use existing resources. This shift from a tangible to an intangible understanding of economic drivers underscores the potential for "effectively infinite growth on a finite planet."

Susskind illustrates this with Romer’s analogy of a kitchen larder: while the number of physical ingredients is finite, the number of potential recipes is virtually limitless. Similarly, in economics, the tangible resources may be limited, but the ideas for utilizing them can be boundless.

Addressing the Growth Dilemma:

To address the challenges posed by economic growth, Susskind argues against the de-growth movement, which advocates for reducing or halting growth to mitigate its negative impacts. He considers this approach impractical and potentially harmful, citing economist Branko Milanovic's warning that halting growth would either perpetuate extreme poverty or necessitate significant reductions in the incomes of billions of people.

Instead, Susskind advocates for fostering a different type of growth—one that is more inclusive and less destructive. He proposes several strategies:

1 Overhauling Intellectual Property Regimes: To ensure that ideas are more widely accessible and can stimulate further innovation.

2 Increasing Investment in Research and Development (R&D): Highlighting how leading companies invest significant portions of their revenue in R&D, he suggests that nations should similarly prioritize substantial investments in innovation.

3 Enhancing Human Capital: By enabling more people to participate in innovation-driven sectors of the economy.

4 Leveraging Technology for Idea Generation: Using advanced technologies like AI to accelerate the discovery and application of new ideas.

Practical Examples and Policy Implications:

Susskind points to tangible examples such as AI-enabled drug discovery and renewable energy advancements. These examples demonstrate how directed technological progress can alleviate some of the growth-related challenges, such as environmental impact. The dramatic reduction in the cost of solar energy, driven by technological advancements and policy incentives, exemplifies how growth can become greener.

Furthermore, Susskind emphasizes the importance of creating incentives that promote the development of technologies that augment human capabilities rather than replace them. This involves rethinking tax policies and other economic incentives to favor technologies that create more inclusive growth.

Conclusion:

Susskind concludes on an optimistic note, suggesting that society has the opportunity for moral and technological renewal. By harnessing the power of ideas and technology, we can continue to drive economic growth and address the pressing challenges it brings. He calls for political innovation to ensure that these technological and economic advances are aligned with broader societal values and goals. This approach requires active citizen engagement and the establishment of institutions that facilitate public discourse on the trade-offs and priorities in economic growth.

Kommentarer til Innovasjonstalen 2024

Årets Innovasjonstale er avlevert. Nok en gang treffer Håkon Haugli godt i sine analyser. Mer enn hva han la vekt på, ble jeg hengende ved hva han IKKE snakket om.

I årets Innovasjonstalen fokuserte Håkon Haugli på Norges strategiske posisjon og handlingsplaner innenfor europeisk samarbeid og innovasjon, spesielt i lys av utfordringer og muligheter som oppstår fra digitalisering og grønn omstilling. Haugli framhevet viktigheten av Norges aktive deltagelse i Europa for å styrke næringslivet og adressere presserende globale problemer som klimaendringer og helsespørsmål.

Han understreket betydningen av EUs grønne giv som en sentral driver for det grønne skiftet i Norge, og pekte på at Norge, med sin lange historie innen vannkraft og olje og gass, har solid kompetanse som er etterspurt i Europa. Til tross for disse fordelene, viser han til at Norge ifølge European Innovation Scoreboard er "midt på treet" når det gjelder innovasjon, og identifiserer tilgang på vekstkapital og kommersialisering av forskning (fra forskning til faktura) som svake punkter. Haugli foreslo flere tiltak for å forbedre Norges innovasjonsevne og integrasjon med Europa:

1. Økt hastighet for grønn omstilling: Haugli foreslo at Norge må utnytte den grønne bølgen mer effektivt for å styrke sin posisjon i Europa.

2. Tettere samarbeid om digitalisering og kunstig intelligens: Han etterlyste større integrasjon med EUs digitale agenda for å forbedre Norges konkurransedyktighet.

3. Styrking av internasjonal tilstedeværelse: Gjennom nye initiativer som et indre markedsenter og økt satsing på industripartnerskap, bør Norge bedre navigere og utnytte mulighetene i EUs regelverk.

4. Etablering av en norsk akselerator: For å bedre støtte oppskalering av norske bedrifter foreslo han etablering av en akselerator etter mønster fra EIC.

Hva jeg savnet fra årets Innovasjonstale

 Grønn AI-teknologi: Haugli kunne snakket mer om at Norge har en unik mulighet til å lede an i utviklingen av bærekraftig AI-teknologi. Dette aspektet ble ikke dekket av Haugli. Med Norges rike erfaring og eksisterende infrastruktur innen fornybar energi, kan landet utvikle datasentre og AI-applikasjoner som er mindre karbonintensive. Dette er spesielt relevant da AI og datasentre er kjent for sitt høye energiforbruk.

 AI-strategi og næringslivets forberedelser: Haugli kunne fremhevet at norsk næringsliv henger etter i adopsjonen av AI. Haugli kunne med fordel adressert behovet for en mer omfattende nasjonal strategi for AI, som ikke bare fokuserer på utvikling av AI teknologi (invensjon), men også på nødvendigheten av å investere i bedre utnyttelse av AI-teknologi (innovasjon). En slik strategi ville inkludere spesifikke mål for forskning, utvikling, og kommersialisering av AI-teknologi i Norge.

 Eksport av Digitale tjenester: Haugli kunne pekt på det faktum at eksporten av varer flater ut og at veksten nå synes globalt å være innen tjenester. Norge kan i større grad satse på utvikling av tjenester basert på sin kunnskap om produksjon og eksport av naturbaserte råvarer og dermed kunnet bevege seg høyere opp i næringskjeden hvor betalingsviljen er større. 

Konklusjon.

Innovasjonstalen 2024 la et solid fundament for diskusjon om Norges fremtidige rolle i det europeiske innovasjonslandskapet. Likevel, for at Norge skal kunne kapitalisere fullt ut på potensialet innen AI og grønn teknologi, kreves det mer enn bare integrasjon og bruk av eksisterende teknologier. Norge har en unik mulighet til å posisjonere seg som en global leder innen utvikling av grønn AI-teknologi. Dette kan inkludere å lede an i bærekraftig drift av store datasentre som utnytter landets omfattende fornybare energiressurser, noe som kan redusere de globale karbonutslippene fra en av de mest energikrevende aspektene ved moderne teknologier.

For å realisere en slik visjon, må det også satses betydelig på vekst innen digitale tjenester. Norge kan bygge på erfaringene fra sine tradisjonelle eksportvarer som olje og fisk ved å utnytte denne eksisterende infrastrukturen og kompetansen til å fremme nye, bærekraftige teknologier. Dette inkluderer å oppmuntre til og støtte en nasjonal forskningsinnsats som fokuserer på transformasjon av norske virksomheter til 'AI-først' strategier, som ikke bare kan øke produktiviteten og innovasjonsevnen, men også sikre langsiktig bærekraft og konkurranseevne i en global økonomi.

Håkon Hauglis tale ville ha hatt større slagkraft om han hadde lagt vekt på disse punktene, og tydelig formulert en strategi for hvordan Norge ikke bare skal tilpasse seg, men også aktivt forme fremtidens teknologilandskap. Ved å ta ledelsen i å utvikle og implementere grønne AI-løsninger, kan Norge sikre seg en plass i forkant av den neste teknologiske revolusjonen, samtidig som landet bidrar til en mer bærekraftig og rettferdig global utvikling.