Publisert i Aftenposten 12 august 2023
Branner og hetebølger i Middelhavet og en gunstig norsk valuta har sendt mange turister til Norge i 2023. Men moderne turismen har mange skyggesider.
Norges turistindustri har opplevd en eksplosiv vekst, og tallene lyver ikke - antallet turister har økt med hele 84 prosent per 100 000 innbyggere fra 1996 til 2019, ifølge Financial Times. På overflaten kan dette virke som gode nyheter for bransjen, distriktene og de ansatte som nyter godt av økt aktivitet. Men hva er de skjulte konsekvensene av turistflommen og bør vi be turistene holde seg unna – en tid fremover?
En av de største bekymringene er miljøødeleggelsen som følger i turismens kjølvann. Byggingen av nye turistinfrastrukturer som veier, flyplasser og båthavner fører til alvorlig skade på vårt sårbare miljø. Ifølge NHO Reiseliv er klimagassutslippene 3,6 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Miljøbelastningen inkluderer også forurensning av luft og vann, forsøpling, ødeleggelse av habitater, forstyrrelse av dyrelivet, og klimaendringer. Ifølge FNs Miljøprogram vil, i et "business-as-usual"-scenario i den globale turismen føre til en økning på 154 % i energiforbruk, 131 % i klimagassutslipp, 152 % i vannforbruk og 251 % i avfallshåndtering innen 2050.
Overturisme er et annet problem som ikke kan ignoreres. Populære destinasjoner som Geiranger, Flåm, og Lofoten opplever et massivt antall besøkende som truer deres ressurser og kulturarv. I Geiranger får de 225 faste innbyggerne besøk av 1,2 millioner turister i 2022 – opp 10 prosent fra 2021, ifølge VisitNorway.com. For eksempel har byene Venezia og Barcelona innført strenge reguleringer av cruiseskip og Airbnb. Utarming av destinasjonene fører til at de mister sin unike sjarm og autentisitet, noe som igjen kan skremme bort enda flere reisende på lang sikt.
Heldigvis er det tiltak vi kan ta for å balansere veksten i turismen og unngå at den blir sin egen verste fiende. Først og fremst bør regjeringen innføre en turistskatt som kan bidra til å finansiere turismens negative innvirkning på miljøet og infrastrukturen. Skatten kan legges direkte på aktører som cruise skip som besøker Norge eller en sesongbasert skatt på hotellgjester i definerte områder. Den kan også være en avgift på populære destinasjoner, for eksempel Trolltunga, i en definert travel periode. Videre må bransjen ta ansvar og innføre strengere kapasitetsreguleringer og spre sesongen over lengre perioder for å sikre at turismen er i tråd med FNs bærekraftmål.
En annen viktig løsning er å involvere lokale samfunn i beslutningsprosesser knyttet til turisme. Deres innsikt og bekymringer må tas på alvor for å skape en mer bærekraftig fremtid for alle parter. Regjeringen bør, i tillegg til å opprette en Turisme-minister, ta ansvar og etablere et nasjonalt forskningsprogram om bærekraftig vekst og innovasjons i turistnæringen. Dette vil bidra til å utvikle mer helhetlige strategier for en ansvarlig turisme.
Vi må anerkjenne utfordringene med masseturisme og ta ansvar for å skape en bærekraftig tilnærming til den. Kanskje det er på tide at vi ber turistene om å holde seg unna - i det minste til vi kan tilby dem en opplevelse som respekterer miljøet og bevarer de stedene de ønsker å besøke - våre unike og vakre byer og landskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar