Twitters hamskifte til X løser ikke problemene

24 juli annonserte WSJ at Twittter skifter navn og logo til X

Tiltaker vil sannsynligvis ikke ha en nevneverdig innvirkning på brukerengasjementet og veksten til «det som tidligere het Twitter». 

Selskapet må fokusere på å takle kjerneutfordringene og forbedre brukeropplevelsen for å beholde og tiltrekke seg flere brukere, heller enn å stole utelukkende på en ny merkeidentitet.

Hovedårsaken til at en logoendring for Twitter sannsynligvis ikke vil påvirke brukerne betydelig, er at det ikke direkte tar tak i kjerneutfordringene som har ført til redusert brukerengasjement og nedgang i antall brukere. Selskapets problemer stammer fra faktorer som nedgang i annonseinntekter, negativ kontantstrøm og økt konkurranse fra andre plattformer som Meta's Threads. Å kun endre logoen uten å adressere disse grunnleggende utfordringene vil trolig ikke forbedre brukerengasjementet.

Den blå fuglen-logoen har vært et ikonisk og gjenkjennelig symbol knyttet til Twitter i lang tid. Brukerne har utviklet en sterk tilknytning til denne logoen, og å endre den til et stilisert "X" kan føre til forvirring og distanse. Tapet av en så etablert visuell identitet kan gjøre det vanskeligere for plattformen å opprettholde merkekjennskap og lojalitet blant sine eksisterende brukere.

Brukere er mer opptatt av funksjonaliteten og tilbudene som plattformen gir, heller enn selve logoen. Uansett om logoen er en blå fugl eller en "X," er det som virkelig betyr noe for brukerne den totale brukeropplevelsen, innholds-kvalitet og plattformens pålitelighet. Å kun endre logoen vil ikke løse eventuelle underliggende problemer med brukervennlighet eller funksjonalitet som kan drive brukerne bort.

Mens Elon Musks visjon om å gjøre Twitter til en "alt-i-ett-app" under navnet "X" er ambisiøs, avhenger suksessen av en så omfattende transformasjon av hvor godt plattformen imøtekommer brukernes behov og preferanser. Endringen av navnet alene garanterer ikke suksess, og brukerne vil trolig vurdere plattformen ut fra faktiske tilbud og ikke bare rebrandingen.

I sammenfatning er det lite sannsynlig at kun en logoendring vil ha en betydelig innvirkning på Twitter sitt brukerengasjement og vekst. Selskapet må fokusere på å løse kjerneutfordringene og forbedre brukeropplevelsen for å beholde og tiltrekke seg flere brukere, heller enn å stole utelukkende på et hamskifte.

Nordea tar over Danskebank: Er det bra?

Danskebank besluttet å selge privatkundedivisjonen i Norge av økonomiske og strategiske grunner. Spørsmålet har vært hvem som ville ta over.

I dag, 19 juli 2023, ble det kjent. Nordea tar over privatkundedivisjonen i Danskebank. To banker med kunder som er middels tilfreds - Nordea 73 og Danskebanken 70 *, ifølge Norsk kundebarometer (BI). 

Når det gjelder de to bankenes evne til å innovere, er det heller ingen grunn til å juble, ifølge Norsk innovasjonsindeks (NHH). Innovasjonsevnen, slik kundene opplever det, deles inn i tre områder:

            Nordea Danskebank

Kommersielle innovasjoner: 51 48

Sosiale innovasjoner: 48 46

Digitale innovasjoner: 71 68

Med en middelmådig kundetilfredshet og lav opplevd innovasjonsevne, er det ikke overraskende at kundene finner de begge bankene lite attraktive i forhold til andre reelle alternativer - Nordea 56 og Danskebank 54. 

Med dette som utgangspunkt er det nesten naivt å tro at Nordea kan bli vesentlig bedre sammen i Norge med Danskebank i folden. Håpet er at Nordea har klare visjoner og strategier for å løfte seg gjennom denne overtakelsen. Trekker vi en parallell til DNBs visjoner og løfter i fbm overtakelsen av Sbanken, er det grunn til å være realistiske.

*) Alle tall er indeksert fra 0 til 100 hvor 100 er best.

Turistflommen: Er det på tide å be dem om å holde seg unna?

Publisert i Aftenposten 12 august 2023

Branner og hetebølger i Middelhavet og en gunstig norsk valuta har sendt mange turister til Norge i 2023. Men moderne turismen har mange skyggesider.

Norges turistindustri har opplevd en eksplosiv vekst, og tallene lyver ikke - antallet turister har økt med hele 84 prosent per 100 000 innbyggere fra 1996 til 2019, ifølge Financial Times.  På overflaten kan dette virke som gode nyheter for bransjen, distriktene og de ansatte som nyter godt av økt aktivitet. Men hva er de skjulte konsekvensene av turistflommen og bør vi be turistene holde seg unna – en tid fremover?

En av de største bekymringene er miljøødeleggelsen som følger i turismens kjølvann. Byggingen av nye turistinfrastrukturer som veier, flyplasser og båthavner fører til alvorlig skade på vårt sårbare miljø. Ifølge NHO Reiseliv er klimagassutslippene 3,6 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Miljøbelastningen inkluderer også forurensning av luft og vann, forsøpling, ødeleggelse av habitater, forstyrrelse av dyrelivet, og klimaendringer. Ifølge FNs Miljøprogram vil, i et "business-as-usual"-scenario i den globale turismen føre til en økning på 154 % i energiforbruk, 131 % i klimagassutslipp, 152 % i vannforbruk og 251 % i avfallshåndtering innen 2050.

Overturisme er et annet problem som ikke kan ignoreres. Populære destinasjoner som Geiranger, Flåm, og Lofoten opplever et massivt antall besøkende som truer deres ressurser og kulturarv. I Geiranger får de 225 faste innbyggerne besøk av 1,2 millioner turister i 2022 – opp 10 prosent fra 2021, ifølge VisitNorway.com. For eksempel har byene Venezia og Barcelona innført strenge reguleringer av cruiseskip og Airbnb. Utarming av destinasjonene fører til at de mister sin unike sjarm og autentisitet, noe som igjen kan skremme bort enda flere reisende på lang sikt.

Heldigvis er det tiltak vi kan ta for å balansere veksten i turismen og unngå at den blir sin egen verste fiende. Først og fremst bør regjeringen innføre en turistskatt som kan bidra til å finansiere turismens negative innvirkning på miljøet og infrastrukturen. Skatten kan legges direkte på aktører som cruise skip som besøker Norge eller en sesongbasert skatt på hotellgjester i definerte områder. Den kan også være en avgift på populære destinasjoner, for eksempel Trolltunga, i en definert travel periode. Videre må bransjen ta ansvar og innføre strengere kapasitetsreguleringer og spre sesongen over lengre perioder for å sikre at turismen er i tråd med FNs bærekraftmål.

En annen viktig løsning er å involvere lokale samfunn i beslutningsprosesser knyttet til turisme. Deres innsikt og bekymringer må tas på alvor for å skape en mer bærekraftig fremtid for alle parter. Regjeringen bør, i tillegg til å opprette en Turisme-minister, ta ansvar og etablere et nasjonalt forskningsprogram om bærekraftig vekst og innovasjons i turistnæringen. Dette vil bidra til å utvikle mer helhetlige strategier for en ansvarlig turisme.

Vi må anerkjenne utfordringene med masseturisme og ta ansvar for å skape en bærekraftig tilnærming til den. Kanskje det er på tide at vi ber turistene om å holde seg unna - i det minste til vi kan tilby dem en opplevelse som respekterer miljøet og bevarer de stedene de ønsker å besøke - våre unike og vakre byer og landskap.

Hvorfor kunnskap om produksjon av varer er mer fremtidsrettet enn produksjon av varer

Næringsminister Vestre er søkende etter fremtidige bærekraftige vekstnæringer for Norge. 

Hans initiativ og ambisjoner er prisverdig og imponerende: 50 prosent vekst i eksport av andre varer enn for eksempel olje, gass, strøm, trevirke, og fisk innen 2030.

Det er krevende å bryte ut av produksjonslogikken som vi finner i Hurdalsplattformen og som manifisterer seg i vindmølle- og batteriproduksjon. Vestre må heller rette øynene mot betydningen av eksport av tjenester - spesielt i en digital økonomi og tidsaldre. La meg utdype.

Eksport av tjenester som andel av verdens BNP har hatt en sterk og vedvarende vekst siden begynnelsen av 1990-tallet. De samme teknologiske fremskrittene som har økt global handel med tjenester, har også påvirket forretningsmodellene til tradisjonelle industribedrifter i retning av tjenester. Også for norske industriselskaper har tjenester blitt viktige vekstområder og konkurransefortrinn, med Aker-systemet, Yara og Kongsberg som eksempler. En EY-rapport viser at endring av forretningsmodellen fra å levere produkter til å levere produkt-som-tjeneste, vil mangedoble inntjeningspotensialet til industriselskaper.

I en digital økonomi vil automatisering og bruk av avanserte teknologier føre til at produksjonsprosesser kan effektiviseres og automatiseres i stor grad. Kunnskapen om hvordan man implementerer og optimaliserer denne automatiseringen blir dermed avgjørende. Å forstå hvordan man utnytter digitale løsninger, optimaliserer arbeidsflyt og bruker avansert teknologi er essensielt for å oppnå kostnadsbesparelser og økt produktivitet.

Teknologiske fremskritt og skiftende kundebehov skjer i et raskt tempo. Evnen til å generere og implementere nye ideer, skape nye forretningsmodeller og utvikle innovative løsninger blir viktigere enn bare produksjon av eksisterende produkter. Kunnskap om markedsanalyse, avdekke markedstrender, og forretningsutvikling blir dermed essensielt for å kunne tilby nyskapende varer og tjenester.

Data gir verdifull innsikt i kundeadferd, markedssegmenter, trender og konkurrenter. Kunnskap om hvordan man samler inn, analyserer og bruker data til å ta informerte beslutninger blir dermed viktigere enn selve produksjonen av varene. Evnen til å bruke data for å forbedre produkter, tilpasset til kundenes behov og drive strategiske beslutninger blir en konkurransedyktig fordel i en digital økonomi.

I sum viser dette at salg av kunnskap om produksjon av varer blir viktigere enn selve produksjonen av varene i en digital økonomi. I praksis betyr dette at Yara, Elkem, Hydro, MOWI, og Equinor, i tillegg til å utvikle sin produksjonskompetanse, utvikler eksport av sin kunnskap om produksjon som en ny vekstretning. 

At økt eksport av digitale tjenester basert på for eksempel kunstig intelligens kan bidra til en vesentlig vekst i produktivitet og BNP uten å øke CO2 utslippet eller bruke ikke-fornybare ressurser, kan være en bonus.

Den økonomiske gevinsten med ChatGPT

AI vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som bruker AI vil erstatte de som ikke bruker AI fordi de er mer produktive og lønnsomme.

Diskusjonene om fordelene og ulempene ved ChatGPT har vært intense siden lanseringen i november 2022. Vi har sett argumenter som dreier seg om økt produktivitet, bedre kvalitet, bekymringer om arbeidsplasser, og ikke minst spørsmål om personvern og etikk. Men inntil nylig har vi manglet en konkret kvantifisering av de økonomiske gevinstene denne teknologien kan gi.

En fersk studie fra McKinsey viser at generativ AI, som inkluderer ChatGPT, faktisk kan bidra til betydelig økt verdiskaping. Basert på 63 brukscaser har forskningen anslått at denne teknologien kan tilføre den globale økonomien mellom 22 000 og 38 000 milliarder norske kroner årlig. Dette tilsvarer nesten 10 ganger Norges BNP i 2022. Områder hvor effektene er størst er innen salg, markedsføring, programvareutvikling, og innovasjon. Generativ AI representerer med andre ord en utrolig mulighet for bærekraftig økonomisk vekst.

Studien analyserte den konkrete påvirkningen generativ AI har på ulike sektorer og bransjer. Resultatene viste at implementering av generativ AI kan gi betydelige fordeler, inkludert økt effektivitet, kostnadsreduksjoner og nye forretningsmuligheter.

Generativ AI er spesielt egnet for oppgaver som krever kreativitet og problemløsning. Teknologien har evnen til å skape autentiske og realistiske resultater innen kunst, design, musikk og tekst. Bedrifter kan dra nytte av generativ AI ved å utvikle innovative produkter og tjenester, skape personlig tilpassede opplevelser for kundene og forbedre beslutningsprosesser.

McKinsey-rapporten identifiserte tre hovedområder der generativ AI kan ha stor effekt: produksjon og automatisering, forskning og utvikling, samt kundedrevet personalisering. Innen produksjonssektoren kan generativ AI bidra til å optimere prosesser, redusere feil og avfall, og betydelig øke produktiviteten.

Innen forskning og utvikling kan generativ AI fremskynde innovasjon, oppdage nye sammenhenger og forbedre eksisterende teknologier. Innen kundedrevet personalisering kan generativ AI hjelpe bedrifter med å tilby skreddersydde opplevelser basert på kundenes preferanser og behov.

Det er likevel viktig å ta hensyn til de etiske og juridiske spørsmålene knyttet til generativ AI. Det er nødvendig å etablere klare retningslinjer og reguleringer som sikrer ansvarlig utvikling og bruk av teknologien, samtidig som personvernet ivaretas. Konseptet "demokratisk AI" legger vekt på nettopp dette.

Generativ AI gir oss en unik mulighet for økonomisk vekst og innovasjon. Som ledere må vi omfavne denne teknologien og ta de nødvendige skrittene for å utnytte dens fulle potensial, samtidig som vi sikrer en forsvarlig og etisk bruk. Ved å gjøre dette kan vi legge grunnlaget for en mer produktiv og bærekraftig global økonomi.