Innovasjon i drosjemarkedet

«Det er rom for innovasjon i det norske taximarkedet. Norske forbrukere har ropt etter enklere og mer pålitelig transport i mange år.» sier  Peter Löfstrand, nordisk sjef for Uber i en pressemelding. Foranledningen er at 1. november trer den nye drosjeloven i kraft, noe som gir Uber anledning til å reintrodusere Uber Pop-tilbudet.  Uber-sjefen har rett.

Data fra Norsk Innovasjonsindeks ved NHH viser med all tydelighet at kundene ikke er imponert over innovasjonsevnen til Bergen Taxi, Oslo Taxi, eller Norges Taxi. Alle tre ligger i bunnsjiktet av vår siste måling. Med den nye drosjeloven blir hele bransjen de-regulert.

Det vedtatte lovforslaget opphever blant annet reguleringen av hvor mange drosjeløyver som kan tildeles i ett fylke, fjerner kravet om at drosjer må være tilknyttet en drosjesentral, og stiller færre krav til de som skal ha drosjeløyver. Konkurranse om kundene for å skape verdier for dem og ikke mellom drosjesentralene om hvem som kan gi drosjeeierne mest, vil komme samfunnet til gode.

Det er en sikker prediksjon at drosjenæringen vil kjempe mot Uber sin re-etablering i Norge. Med synkende etterspørsel, økte priser og økt  dødtid ventende på kunder, viser at drosjenæringen har mistet grepet på kundene. Men de vil prøve å skru klokken tilbake. 

Men denne gangen er Uber bedre forberedt. Alle deres sjåfører er, i følge Peter Löfstrand, selvstendig næringsdrivende, eller tilknyttet et tredjepartsselskap, samt at alle sjåførene har kjøreseddel, drosjeløyve og registrert drosjebil. For drosjekundene kan det være at julenissen kom i november.

Veien tilbake går via humankapitalen

Skrevet sammen med Øystein Eriksen Søreide, AdmDir Abelia og partner av DIG.

John-Arne Røttingen, påtroppende global helseambassadør i Utenriksdepartementet, beskrev pandemi-situasjonen godt da han sa: Ingen er trygge før alle er trygge!  Norsk næringsliv er med andre ord avhengig av at også andre land lykkes i C-19 bekjempelsen, som dessverre kan ta tid. 

 

Regjeringens tiltakspakker (omlag 425 milliarder)  inneholdt en klar avtale: I bytte for offentlig støtte for bortfall av lån og inntekter, skal bedriftene i størst mulig grad holde hjulene i gang. Vi må ha jobber å gå tilbake til. Men en antatt lang vei tilbake (tidligst 3kv 2021 i flg The Conference Board) reiser også noen delikate spørsmål: Skal vi konservere næringslivet ved å investere i nåværende bedrifter innen for eksempel offshore, reiseliv, luftfart, og hoteller eller bruke krisen til å utvikle det fremtidige? 

Kreativ ødeleggelse, som Joseph Schumpeter kalte det, er en naturlig del av markeds-økonomiens utvikling. Historien har vist at effektiv konkurranse, entreprenører, og investorer sørger for at virksomheter kommer og går. I prosessen har de behov for kreditt og arbeidskraft med rett kompetanse. Myndighetenes primæroppgave blir da å utvikle tiltak som er rettet mot humankapitalen slik at den er mest mulig relevant og attraktiv for både nye og etablerte virksomheter. Abelias Omstillingsbarometer for 2020 viser at spisskompetanse er sårt tiltrengt for omstillingen av Norge. At trenden er negativ, gjør ikke bildet bedre.  

 

Humankapitalen - kunnskap, ferdigheter og andre forhold ved mennesker som er relevant for økonomisk aktivitet - kommer i to former:  

1.     den spesifikke bedriftsrelaterte kapitalen som ikke er særlig overførbar til andre næringer. Eksempel kan være kunnskap og ferdigheter om bookingsystemet hos Berg Hansen Reisebyrå. 

2.     den generelle kapitalen som er overførbar til andre næringer. Eksempler kan være IT og programmeringskunnskap. 

 

Begge er viktig. Men fra et omstillingsperspektiv er den generelle delen av humankapitalen av større verdi enn den spesifikke. 

I tråd med regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens i Norge, ble det invitert til en kunnskapsdugnad for å løfte den generelle humankapitalen. Norwegian Open Al Lab ved NTNU (NHH & DIGs forskningspartner) lanserte i tråd med dette 29. april i år et gratis nettbasert kurs om kunstig intelligens, kalt #kiløftet. Målet er at så mange som mulig av innbyggerne tar dette digitale kurset og dermed investerer i seg selv. Dessverre har dette ikke vært noen kioskvelter, og må trolig suppleres med andre tiltak som for eksempel gjennom skoleverket eller på arbeidsplassene. 

 

Under omstilling og kriser gjør det ofte vondt før det blir bedre. I dynamiske og konkurranseutsatte markeder vil det også oppstå nye virksomheter i kjølvannet av dem som blir borte. De nye og de gamle virksomhetene som evner å omstille seg vil etterspørre arbeidskraft. Et spleiselag ala arbeidstakere deltar på eget initiativ relevante MOOC-kurser som helt eller delvis finansieres av arbeidsgiver og Regjeringen investerer tungt i forskning og utdanning. I sum vil dette i langt større grad sikre at humankapitalen er relevant og interessant - en kapital bedriftene er villig til å betale godt for. 

Bedrifter er svært dyktige til å løse problemer gjennom innovasjoner. Det er det som gjør dem kjent i markedet. Men det er de ansatte som gjør bedriftene berømt - dersom de har den rette kompetansen!