Turning Purpose into Profit

 

Economic thinking has undergone a remarkable transformation over the centuries, moving from classical notions of efficiency to modern concepts of equity, sustainability, and shared value. This evolution is visible across macroeconomic and microeconomic paradigms, reflecting a growing commitment to socially responsible and just frameworks.

Macroeconomic Perspectives: A Shift Toward Responsible Growth

In 1776, Adam Smith’s The Wealth of Nations introduced the foundational idea of efficient resource allocation and specialization. Smith emphasized the role of markets in harnessing individual self-interest for collective prosperity. This classical view of economic growth focused on optimizing the use of scarce resources to maximize output.

The late 20th century brought a transformative shift in macroeconomic thinking with Paul Romer’s theory of endogenous technological change. Romer’s work highlighted the role of ideas, knowledge, and innovation as infinite resources capable of driving exponential growth. He argued that shared knowledge, rather than mere resource extraction, could fuel sustainable economic expansion.

Thomas Piketty’s Capital in the 21st Century (2013) added a critical lens to the discussion by demonstrating how unchecked capitalism concentrates wealth and exacerbates inequality. Piketty’s call for political action and fair taxation resonated globally, emphasizing the need for growth models that prioritize equity. Building on this foundation, Daniel Susskind’s Growth, A Reckoning (2024) argues for ethical frameworks that address climate change, inequality, and the societal challenges posed by technological innovation. Together, these thinkers signal a transition from growth as an end in itself to growth as a means to achieve broader social and environmental objectives.

Microeconomic Perspectives: From Shareholder Primacy to Stakeholder Value

Parallel to the evolution in macroeconomics, microeconomic theories have also evolved significantly. Milton Friedman’s 1970 assertion that the sole responsibility of business is to maximize shareholder profits became the cornerstone of 20th-century corporate governance. This doctrine, supported by Jensen and Meckling’s Principal-Agent Theory (1976), justified prioritizing shareholders above all other stakeholders.

However, the limitations of this approach became evident over time. The aggressive pursuit of short-term profits, as epitomized by General Electric’s downfall and Boeing’s 737 MAX crisis, revealed the unsustainable and often unethical practices rooted in shareholder primacy. These failures highlighted the environmental and social costs of ignoring externalities such as pollution, inequality, and community well-being.

In response, the Business Roundtable’s 2019 declaration signaled a pivotal shift in corporate purpose. Companies were urged to deliver value to customers, employees, suppliers, communities, and shareholders alike. This reorientation laid the groundwork for Social Profit Orientation (SPO), a framework introduced by Berry et al. (2024), which integrates financial goals with societal impact. By balancing economic performance with environmental sustainability and social responsibility, firms like Patagonia, Storebrand, and World Kitchen exemplify how businesses can create shared value.

Innovation as a Catalyst for Sustainable Growth

The transition from shareholder-centric to stakeholder-oriented models is underpinned by innovation. Sustainable innovation, in particular, serves as a critical driver of stakeholder value. Companies like Tise and Tibber demonstrate how leveraging digital platforms and circular business models can align profitability with sustainability. For example, Tise’s platform facilitates the resale of used clothing, reducing waste while creating economic opportunities. Tibber’s energy optimization solutions enable households to manage energy consumption more efficiently, aligning environmental goals with customer needs.

Norwegian firms such as Gjensidige also illustrate this paradigm shift. By focusing on reducing risk through sustainability initiatives rather than merely pricing risk correctly, Gjensidige has redefined its value proposition. These examples underscore how businesses can innovate not only in products and services but also in their fundamental approaches to value creation.

Challenges and Pathways to Progress

Despite these advances, significant challenges remain. The inertia of short-term profit-driven models poses a formidable barrier to change. Firms often struggle to allocate resources to sustainability initiatives, especially amidst economic pressures. Moreover, embedding stakeholder-oriented practices into corporate culture requires a fundamental rethinking of leadership incentives and organizational priorities.

To overcome these challenges, businesses must adopt strategies that integrate sustainability into their core operations. Cross-sector collaboration with governments, NGOs, and communities can amplify systemic impact. Metrics such as the Norwegian Innovation Index (NII) provide valuable insights into aligning innovation with customer expectations and societal needs. By embracing green technologies and circular economies, firms can chart a course toward long-term value creation.

Toward a Just and Inclusive Future

The evolution of economic thought, from Adam Smith to Daniel Susskind, reflects a growing recognition of the interconnectedness of economic, social, and environmental objectives. The transition from shareholder primacy to stakeholder value, supported by frameworks like SPO, marks a critical inflection point in the history of business and economic policy. As firms embrace sustainable innovation and prioritize societal impact, they pave the way for a more just and inclusive future.

This narrative is both a call to action and a blueprint for transformation. By integrating principles of equity, sustainability, and innovation, businesses can not only thrive in a changing world but also contribute meaningfully to the betterment of society. For students and future leaders, the challenge lies in translating these ideas into actionable strategies that balance economic goals with the broader imperative of social responsibility.

Hvorfor Norge må øke sine FoU-investeringer.

Publisert i Dagens Perspektiv Synspunkt 12 desember 2024.

Norske virksomheter har økt sine FoU-investeringer de siste fem årene, men ligger fortsatt bak våre naboland, Europa og USA. Hvor lenge kan vi surfe på gammel kunnskap?

Paul Romer, nobelprisvinner i økonomi, viste at økonomisk vekst i moderne samfunn drives av ideer, teknologi og innovasjon snarere enn av fysiske ressurser. Han mente at kunnskap og teknologiske gjennombrudd er ubegrensede så lenge riktige insentiver og investeringer er til stede.

For moderne økonomier blir forskning og utvikling (FoU) avgjørende for fremtidig vekst. Gjennom systematisk innovasjon kan samfunn og bedrifter oppnå større produktivitet, nye markeder og bærekraftig verdiskaping. Det er derfor tankevekkende at Norges FoU investeringer ligger etter land som vi liker å sammenligne oss med, inkludert våre naboland.

En artikkel i Financial Times 3. desember i år analyserer FoU-utviklingen blant verdens 100 største selskaper fra 2013 til 2022. Teknologiselskaper har med sine massive FoU-investeringer styrket posisjonen som globale økonomiske drivkrefter. Samtidig viser bilindustrien hvordan selv etablerte sektorer må prioritere FoU for å holde tritt med teknologisk transformasjon.

Fra 2013 til 2022 har teknologiselskaper som Apple, Microsoft og Alphabet (Google) dominert FoU-kartet. Alphabet investerte alene nærmere 40 milliarder euro i 2022, noe som har muliggjort gjennombrudd innen AI, skytjenester og forbrukerteknologi. Dette illustrerer hvordan FoU skaper økonomisk vekst ved å åpne nye markeder og øke produktiviteten. I samme FT-artikkel viser man at USAs produktivitet er langt over G7-området.

I kontrast har bilindustrien, med aktører som Toyota og Volkswagen, vist en moderat økning i FoU-investeringer. Selv om sektoren har omfavnet elektrifisering og autonom teknologi, har veksten i markedsverdi vært mindre dramatisk enn i teknologisektoren. Dette skyldes blant annet sektorens kapitalintensive natur og reguleringsutfordringer.

FoU-investeringer gir ikke bare resultater for enkeltbedrifter, men har også bredere økonomiske implikasjoner. For eksempel viser 2019- data fra Eurostat at EU-land med høyere FoU-intensitet, som Sverige (3,39 % av BNP) og Tyskland (3,17 % av BNP), har sterkere økonomisk ytelse sammenlignet med land med lavere FoU-investeringer. Videre har Sør-Korea og Israel, som investerer over 4 % av sitt BNP i FoU, opplevd betydelig økonomisk vekst, noe som understreker sammenhengen mellom FoU-investeringer og økonomisk utvikling. Teknologisektorens innsats har skapt millioner av arbeidsplasser og inspirert innovasjoner på tvers av sektorer. Samtidig har sektorer som helse og industri, med moderate FoU-satsinger, bidratt til stabil vekst.

For nasjoner og selskaper handler det om å balansere ressurser mellom modne sektorer og fremvoksende teknologier. Det er i denne spagaten Norge nå befinner seg hvor vi lener oss for mye på de modne sektorene og under-investerer i FoU. En sterkere FoU-satsing kan sikre innovasjon og økonomisk bærekraft samtidig som vi møter utfordringer knyttet til klima, helse og digitalisering.

Mens FoU handler om å bruke penger på å utvikle ideer, handler innovasjon om å tjene penger på ideer. FoU er ikke bare en kostnad – det er en investering i fremtiden. Noe Norge sårt trenger.

Bør vi juble over det kontantløse samfunnet?

Source: VisualCapitalist.com

I Norge og mange andre land synker bruken av sedler og mynter som betalingsmiddel drastisk. Teknologiske fremskritt og pandemien har akselerert trenden mot det kontantløse samfunnet. Vi må derfor spørre hva dette betyr for oss som forbrukere, og om vi egentlig bør juble over denne utviklingen.

Trenden mot et kontantløst samfunn akselererer, ikke bare i Norge, ifølge VisualCapitalist.com. Prognoser viser at andelen kontanttransaksjoner synker betydelig i mange land. Land som Sverige, Sør-Korea og Kina har sett noen av de største reduksjonene i kontantbruk, mens Norge allerede har en av de laveste andelene kontanttransaksjoner og forventes å se ytterligere nedgang. Teknologiske fremskritt, regulatoriske tiltak og endrede forbrukervaner driver denne utviklingen. Men hva betyr dette for oss som forbrukere, og bør vi egentlig juble over denne utviklingen?

Den økte tilgjengeligheten og bruken av digitale betalingsløsninger som mobilbetalinger, kontaktløse kort og digitale lommebøker har gjort det enklere og sikrere å gjennomføre transaksjoner uten kontanter. Regjeringer rundt om i verden fremmer kontantløse samfunn for å bekjempe skatteunndragelse og hvitvasking. For eksempel har EU innført Payment Services Directive (PSD2).

Forbrukerne blir stadig mer komfortable med digitale betalinger, spesielt yngre generasjoner. Pandemien har ytterligere akselerert denne trenden, da mange har foretrukket kontaktløse betalingsmetoder for å unngå fysisk berøring. Bedre tilgang til internett og mobilnettverk, spesielt i utviklingsland, har også muliggjort utbredelsen av digitale betalingssystemer.

Professor Dan Ariely ved Duke University skriver i boken «Predictably Irrational» om hvordan frakoblingen av fysiske penger fra transaksjoner påvirker oss i sine studier. Hans forskning viser at denne frakoblingen kan ha flere dype psykologiske konsekvenser for oss som forbrukere. Her er noen eksempler og hva de betyr for forbrukerne.

Når vi betaler med kontanter, opplever vi en umiddelbar “smerte” ved å åpne lommeboken, ta ut pengene, telle dem opp, og gi dem fra oss. Denne smerten fungerer som en påminnelse om kostnaden ved kjøpet, noe som kan redusere impulsive kjøp. Digitale betalinger som ApplePay og tapping, derimot, svekker denne følelsen, noe som kan føre til økt forbruk. Arielys forskning viser at vi bruker mer når vi betaler med kort enn med kontanter, på grunn av den reduserte opplevde kostnaden.

Digitale betalinger gjør penger mer abstrakte. Når vi ikke fysisk ser og håndterer penger, blir det vanskeligere å knytte en konkret verdi til utgiftene. Dette kan påvirke vår økonomiske bevissthet og føre til dårligere pengeforvaltning. Den umiddelbare og håndfaste opplevelsen av å gi fra seg kontanter forsvinner, noe som kan svekke vår evne til å holde oversikt over forbruk.

Ariely sin forskning viser at vi også er mer tilbøyelige til å bruke mer penger når vi betaler digitalt. Dette kan føre til økt gjeld, særlig blant yngre mennesker som kanskje mangler erfaring med pengeforvaltning. Betalingsanmerkninger tidlig i livet er ikke bra for senere låneopptak. Den lette tilgangen til kredittkort og digitale betalinger kan gjøre det fristende å kjøpe varer og tjenester uten å ta hensyn til langsiktige økonomiske konsekvenser. Det Kinesiske nettselskapet Temu.com sin suksess kan delvis forklares med dette fenomenet.

Konklusjon

Overgangen til et kontantløst samfunn har flere fordeler, som økt sikkerhet, bekvemmelighet og mindre risiko for ulovlig aktivitet. Men de psykologiske konsekvensene for oss som forbrukere bør ikke undervurderes. Den reduserte “sm
erten” ved betaling, hvor økt forbruk og psykologisk distansering er faktorer som kan påvirke vår økonomiske atferd og forbruksvaner.

For å sikre en balansert økonomisk utvikling, må virksomheter og lovgivere ta ansvar og aktivt bidra til å beskytte og utdanne forbrukere. Den gruppen som vokser mest, er mennesker over 65 år. Alle andre grupper er i stagnasjon eller nedgang. Dette må speile seg i alle innovasjoner, inkludert hvordan bruke og forvalte penger elektronisk. 

Uten entreprenører stopper Norge

Innovasjonsdrevne entreprenører er nøkkelen til Norges økonomiske fremtid og omstillingsevne. Uten dem risikerer vi stagnasjon i møte med globale utfordringer og teknologiske skift. Slike helter fortjener en egen Norwegian Innovators’ Wall of Fame.

Innovasjonsfagets far, Joseph A. Schumpeter, hadde rett når det gjelder entreprenørene. Deres evne til å drive "kreativ destruksjon" – hvor gamle strukturer og metoder erstattes med nye og mer effektive løsninger – er selve motoren i økonomisk vekst og omstilling. Dette er særlig relevant for Norge i dag, hvor innovasjonsdrevne entreprenører er nøkkelen til å sikre vår fremtidige velstand.

En rapport fra National Bureau of Economic Research (NBER) belyser hvordan en liten andel høyvekst-startups, kategorisert som innovasjonsdrevne, er de primære bidragsyterne til økonomisk vekst. Forskningen viser at det ikke er det totale antallet nye bedrifter som driver økonomien fremover, men snarere en liten gruppe banebrytende bedrifter som introduserer nye ideer og teknologier i markedet.

Disse entreprenørene fungerer som katalysatorer i markedet. Gjennom å utfordre etablerte aktører og erstatte ineffektive produksjonsmetoder, bidrar de til økt produktivitet og økonomisk dynamikk. Empiriske data, blant annet fra U.S. Census, viser at selv om mange startups feiler, står de få suksessfulle høyvekst-bedriftene for en uforholdsmessig stor andel av jobbveksten.

For Norge, med sin høye levestandard og avanserte økonomi, er dette et kritisk perspektiv. Vi kan ikke satse på volum alene – vi må fremme entreprenører som utfordrer status quo og skaper noe nytt. Det krever investeringer i forskning og utvikling, utdanning som bygger kompetanse for fremtidens næringer, og ikke minst rammebetingelser som oppmuntrer til risikotaking og innovasjon. 

Med vår tilgang til fornybare ressurser som vannkraft og teknologisk kompetanse, kan vi ta en ledende rolle i utviklingen av for eksempel bærekraftig AI. Grønn teknologi gir Norge en unik mulighet til å kombinere entreprenørskap med bærekraftsmål, og skape arbeidsplasser innen områder som helseteknologi, fornybar energi og karbonfangst

I dag preges verden av raske teknologiske skifter og globale utfordringer, fra klimaendringer til økonomiske skiftninger. Uten en sterk satsing på innovasjonsdrevet entreprenørskap risikerer Norge å bli sittende igjen på perrongen mens andre land rykker fremover. Det er derfor avgjørende at politikere, næringsliv og akademia samarbeider for å skape et økosystem hvor moderne entreprenører kan blomstre.

Schumpeters spådommer om entreprenørens rolle i økonomisk utvikling var ikke bare en teori – de er en oppskrift på hvordan Norge kan sikre sin plass i fremtidens økonomi. Innovasjonsdrevne entreprenører er vår beste garanti for å møte utfordringene som kommer, og uten dem stopper Norge. 

Helter som for eksempel Vebjørn Tandberg, Bjørn Kjos, Tore og Petter Planke, Willy Simonsen, og Sam Eyde fortjener en egen Norwegian Innovators’ Wall of Fame - noe de fikk 4 desember 2024 på Epicenteret med Open Innovation Lab Norway, SMB Norge, og Nasjonalt Innovasjonsråd som arrangør. En stor takk til dem.

Economic Growth. A social profit perspective

For centuries, economic growth has been the ultimate measure of progress, grounded in efficiency and profit maximization. However, as environmental crises escalate and social inequalities deepen, this traditional model is no longer sufficient. From macroeconomic calls for responsible growth to microeconomic strategies like Social Profit Orientation (SPO), the time has come to rethink how we define and achieve sustainable growth and prosperity. 

Economic growth has long been seen as the cornerstone of societal progress, evolving from early theories of resource allocation to modern calls for responsible and sustainable practices. Daniel Susskind’s (2024) concept of "responsible growth" redefines macroeconomic objectives, urging policymakers to address environmental and social challenges alongside economic goals. At the microeconomic level, Social Profit Orientation (SPO) (Berry et al., 2024) provides a practical framework for organizations, connecting macroeconomic goals with actionable strategies.

Historical Foundations: From Efficiency to Responsibility

The history of economic thought guides rethinking growth. Adam Smith’s The Wealth of Nations (1776) laid the groundwork for modern economic theory, emphasizing efficient resource allocation and specialization. Smith viewed resources as finite, requiring careful management to maximize their value. Paul Romer (1990) expanded this vision by highlighting the role of knowledge, technology, and innovation as drivers of exponential growth, emphasizing their infinite potential compared to physical resources. Building on these foundations, Susskind (2024) advocates for a growth paradigm that integrates environmental sustainability, social equity, and ethical considerations. This shift recognizes that long-term prosperity depends on addressing systemic challenges such as inequality and climate change.

The Shareholders-First Doctrine and Its Failures

Milton Friedman’s (1970) shareholders-first doctrine dominated corporate strategy by prioritizing profit maximization above all else. The theoretical underpinnings of this approach, provided by Meckling and Jensen’s (1976) Principal-Agent Theory, reinforced the focus on short-term financial returns. While effective in driving profitability, this doctrine ignored critical externalities such as environmental degradation and social inequity. High-profile failures like General Electric’s collapse—where its market value dropped from $600 billion in 2000 to under $100 billion by 2020—and Boeing’s 737 MAX safety crisis illustrate the unsustainability of this model. These failures have prompted a reevaluation of corporate priorities, paving the way for stakeholder-centric models.

Transitioning to Stakeholder Orientation and Social Profit Orientation (SPO)

Stakeholder orientation shifts the focus from maximizing shareholder returns to creating value for a wider array of stakeholders, including employees, customers, communities, and the environment. This shift was exemplified by the U.S. Business Roundtable’s 2019 statement redefining corporate purpose. Social Profit Orientation (SPO), as described by Berry et al. (2024), formalizes this approach by integrating profitability with societal impact. Companies like Specialisterne, Gundersen Health System First Book, and Storebrand demonstrate how adopting SPO principles can lead to both financial success and positive societal contributions.

Linking Susskind’s Responsible Growth to SPO

Susskind’s call for responsible growth at the macroeconomic level necessitates microeconomic strategies like SPO. By using SPO to operationalize responsible growth, firms contribute to systemic change while achieving their economic objectives. This alignment ensures that corporate actions reinforce societal well-being, translating abstract macroeconomic principles into actionable practices. SPO extends Susskind’s vision by embedding ethical considerations and inclusivity into business strategies, ensuring that growth benefits all stakeholders.

Implementing SPO

The adoption of Social Profit Orientation (SPO) is rooted in the evolution of economic thought, which has long sought to balance efficiency, resource allocation, and societal well-being. Adam Smith emphasized the importance of resource management and specialization, arguing that markets thrive when guided by moral considerations. SPO builds on this legacy, extending Smith’s ideas into a framework that integrates profitability with social and environmental responsibility.

SPO equips organizations to address pressing global challenges while fostering long-term profitability. As stakeholders demand greater accountability on issues like climate change and inequality, businesses must align economic goals with broader societal priorities. By embedding sustainability into their core strategies, firms can remain relevant and resilient in an ever-changing market.

At its core, SPO provides a structured approach to balancing financial objectives with societal impact. It shifts the focus from maximizing short-term gains to creating shared value for employees, customers, communities, and the environment. For instance, Patagonia’s sustainable supply chains and Storebrand’s ESG-driven investments exemplify how SPO aligns profitability with societal well-being.

To implement SPO effectively, businesses must set clear objectives tied to sustainability goals. This involves investing in innovations like renewable energy, circular business models, or products with reduced environmental footprints. Stakeholder engagement is also critical, ensuring that initiatives address real needs and foster collaboration. By partnering with governments, NGOs, and communities, firms can amplify their impact and drive systemic change.

Equally important is measuring progress through robust metrics. Tracking financial outcomes alongside social and environmental impacts—such as reductions in carbon emissions or improved community well-being—provides actionable insights for refining strategies.

Conclusion

The shift from shareholders-first to stakeholder-focused models represents a critical evolution in economic and corporate thought. By integrating SPO, businesses achieve sustainable growth and operationalize Susskind’s vision of responsible growth at the microeconomic level. Firms that embrace this dual mandate will be better positioned to thrive in a rapidly changing world, creating value for both society and shareholders. Such firms will be part of the solution and the future, not the problem and the past!

 

References

1. Adam Smith (1776). An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. London: W. Strahan and T. Cadell.

2. Romer, P. M. (1990). Endogenous Technological Change. Journal of Political Economy, 98(5), S71–S102. https://doi.org/10.1086/261725

3. Friedman, M. (1970). The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits. The New York Times Magazine.

4. Meckling, W. H., & Jensen, M. C. (1976). Theory of the Firm: Managerial Behavior, Agency Costs and Ownership Structure. Journal of Financial Economics, 3(4), 305–360. https://doi.org/10.1016/0304-405X(76)90026-X

5. Susskind, D. (2024). Growth, A Reckoning. Cambridge, MA: Harvard University Press.

6. Berry, L. L., et al. (2024). Social Profit Orientation: Lessons from Organizations Committed to Corporate Social Responsibility. Journal of Marketing, 88(1), 1–23. https://doi.org/10.1177/00222429241258495

7. Kurtmollaiev, S., Lervik-Olsen, L., & Andreassen, T. W. (2022). Competing through Innovation: Let the Customer Judge! Journal of Business Research, 153, 87–101. https://doi.org/10.1016/j.jbusres.2022.08.018