Bærekraft eller grønnvasking

For å få tilgang på kapital for ytterligere vekst, må virksomheter levere på bærekraftmålene, ikke drive grønnvasking. Det blir gjennomskuet av både kunder og investorer. 

Få, om noen, mener at en økonomi hvor vi tar ut ressurser fra jorden, bearbeider dem i fabrikker for å skape varer som vi kaster når de er ferdig brukt, er bærekraftig. Likevel er det det vi gjør. Ikke overaskende produserer dagens masseproduksjon av billige forbruksvarer mye søppel. Den samlede søppelmengden var i 2016 på om lag 2 milliarder tonn og antas å være 3,4 milliarder tonn i 2050. Av dette blir bare 16 prosent resirkulert, i følge Verik Maplecroft juli 2019. 

 

Plast er den største synderen med 380 millioner tonn avfall hvert år – et tall som er forventet å doble seg innen 2034. Mens 85 prosent av plastemballasjen blir kastet, blir åtte millioner tonn dumpet i havet. WWF, som hadde årets TV aksjon, hadde rett: Vi må tenke alternativt – også fordi det er lønnsomt.

 

En sirkulær økonomi er enkelt sagt en økonomi hvor man bruker så mye som mulig av materialet i ett produkt omigjen i andre produkter. Utregninger foretatt av rådgivningsfirmaet McKinsey for miljøorganisasjonen Ellen MacArthur Foundation tyder på at en sirkulær økonomi kan redusere kostnadene for EUs industri med 6000 milliarder kroner pr år. I tillegg, ifølge en EU-28 rapport, vil en delingsøkonomi hvor varer som ikke er i bruk, og som kan brukes av andre, øke EUs BNP med 5720 milliarder kroner hvert år. 

 

I jakten på disse økonomiske gevinstene vil tre krefter dytte oss i riktig retning.

• Kundene er i økende grad klar over de negative effektene av de varene og tjenestene som de kjøper og bruker og ønsker å bidra til en ansvarlig produksjon og konsum.
• Virksomheter som lever av kunder, vil måtte bli mer bærekraftige for å unngå å bli valgt bort av kundene. Grønne og samfunnsnyttige innovasjoner har en sterk påvirkningseffekt på opplevd innovasjonsevne. Innovative virksomheter er vesentlig mer attraktive for kunder som skal velge, ifølge Norsk Innovasjonsindeks.
• Myndigheter promoverer bærekraft gjennom blant annet grønn omstilling og bruker lover, skatter, og avgifter for å fremme ønsket atferd. Myndighetenes rolle i utviklingen av det norske el-bil markedet, er et godt eksempel.

 

Men det er et stykke igjen. I følge Circle Economy var det i fjor kun ni prosent av verdens virksomheter og myndigheter som var tilrettelagt for en sirkulærøkonomi. Nettopp fordi hele 91 prosent fremdeles befinner seg i bruk-og-kast økonomien, gjøres det mye. FN har etablert #CleanSeas kampanjen, Paris-avtalen binder nesten 200 land til 17 bærekraftmål, og 400 virksomheter har signert en avtale som skal eliminere plastforsøpling. 

 

Investorer er gode værhaner som i løpet av kort tid har fått opp øynene for grønne aksjer som gjør det bedre enn markedet samt har mindre fluktuasjon. I Norge har Storebrand tatt en posisjon innen dette området og internasjonalt blir Oljefondets ESG-forankrede investeringsstrategi lagt merke til. God avkastning fukter appetittene på å investere mer i ESG-aksjer. I følge Global Sustainable Investment Alliance har investorene økt sine ESG-investeringer med nesten 18.000 milliarder USD siden 2012 til 30.700 milliarder i 2018. Budskapet er klart: For å få tilgang på kapital for ytterligere vekst, må virksomheter levere på bærekraftmålene. 

 

Virksomhetene som ønsker å være i markedet fremover, må ta et aktivt ansvar og bidra til en bærekraftig økonomi gjennom en ansvarlig produksjon. Med kunder, myndigheter, og investorer som krever mer bærekraft er det ingen vei tilbake - heldigvis.