13 februar kommenterer DN tall for dagligvarehandelen med REMA som den klare taperen med et fall i omsetning på 2,5%, noe som tilsvarer 1 milliard kroner. REMAs nye toppsjef, Trond Bentestuen, er rask med å forklare situasjonen med økt konkurranse og ugunstige innkjøpsbetingelser.
Jeg tror dette er for enkelt og er uenig med varehandelsekspert Odd Gisholt som mener at Bentestuen har sovet i timen. Jeg lurer på om Bentestuen strever med å skjønne hva kundene snakker om i timen, som nødvendigvis ikke er billigere (håndball)brød, men varierte butikk-konsepter. Hans respons - eller mangel på - i et marked i endring, tyder på det. Innover eller dø!
Tall fra Norsk Kundebarometer (NKB) og Norsk Innovasjonsindeks (NII) viser at kundene stort sett er tilfreds med kvaliteten på leverte varer og tjenester (med unntak av Bunnpris), men at aktørene er lite innovative og for like.
NII-data for 2019 viser at opplevd innovasjonsevne varierer fra svært lav (Bunnpris på bunn med score 39 skal 0 til 100 best) til lav (KIWI på topp med score 59). At IKEA topper listen med 76 viser at dagligvareaktørene har noe å lære. Ikke overraskende fremstår ingen som spesielt attraktive i markedet - noe som gjør dem sårbare for eventuelt nye butikkonsepter på nett eller på bakken.
At Kiwi ligger på bransje-toppen i 2019 og oppleves som vesentlig mer innovativ enn Meny, som hadde en vesentlig nedgang siden 2018, kan skyldes Kiwis høye reklametrykk. At Meny, som er Norgesgruppens flaggskip, oppleves som vesentlig mindre innovative enn Kiwi er i seg selv av interesse. At Meny har et vesentlig fall i relative attraktivitet i markedet fra 2018, er problematisk. Men de får uttelling for en vesentlig høyere kundetilfredshet enn de andre, som kan være med å forklare deres salgsvekst. At REMA har valgt et mindre reklametrykk når de andre har giret opp, er i seg selv interessant. Kan det skyldes en blind tro på sitt franchisekonsept og at ivrige franchisetakere ville gi dem vekst? En rekke reportasjer i DN har pekt på et opprør og misnøye blant nåværende og tidligere kjøpmenn. Misfornøyde butikkeiere gir ikke så fornøyde kunder!
For meg fremstår Coop som en interessant aktør som har lansert en rekke nyheter/innovasjoner utover varer: mobilscanning av varer, mobilbetaling, døgnåpne butikker, osv. Deres vekst er dermed ikke bare knyttet til lave priser på standardvarer, men genuine innovasjoner som gjør dem mer attraktive i et marked hvor avstanden mellom butikkene ikke er stor. Jeg regner derfor med at flere kunder vil velge Coop fremover og at veksten vil fortsette. Kan Kiwis vekst være knyttet til et høyt reklamenivå mens Coops vekst er knyttet til innovasjoner? Om ja, vet jeg hvor jeg ville plassert pengene mine!
Konkurransemessig ser vi en klar to-deling av dagligvaremarkedet hvor COOP Obs, Coop Extra, Coop Mega, KIWI, Meny, og Spar utgjør en klynge med høy kundetilfredshet og lav innovasjonsevne og Bunnpris, Joker og Coop Prix en annen klynge med lav tilfredshet og svært lav innovasjonsevne. Det interessante med den siste klyngen er at de med middelmådige butikkonsepter tar ut markedspris og dermed oppnår en bedre margin enn de andre. At kundene ikke reagerer, er kanskje det mest interessante.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar