Skalering av oppstartsvirksomheter

I et intervju med Dagens Perspektiv 10 august "Vi klarer ikke helt å skalere", gir Innovasjon Norges leder, Krohn Traaseth svar til LO-leder Gabrielsens refleksjoner om nyetablerte bedrifters skaleringsproblemer. Hennes svar er knyttet til tre reelle utfordringer:

1. Bedre samordning av virkemiddelapparatet
2. Bedre tilgang på risikokapital
3. Lederes mangelfulle kunnskap om nye næringer, verdikjeder og teknologi

Det er riktig at de mange og velmenende virkemidlene er spredt på mange hender som ikke alltid arbeider sammen. Dermed blir det uoversiktlig for gründere å finne frem til de beste tiltakene. Det er riktig at investormiljøet og tilgang på risikovillig kapital er begrenset i Norge. Dermed blir det vanskelig å finansiere oppstart og vekst. Jeg støtter henne også i at ledere generelt sett har mangelfull kunnskap om de nye næringene, forretningsmodellene, og teknologien. Dermed angriper de dagens markedsmuligheter med gårsdagens kunnskap.

Men for å stille et kjettersk spørsmål: 

Kan det hende at gründer-ideene er for dårlig og at det er dette som er rot-årsaken til skalerings-problemene? 

La meg utdype.

Mine tre utgangspunkt er at a) i en tjenestebasert økonomi er tiden fra oppstart til marked kortere enn i en vareproduserende økonomi, b) tjenester er mindre kapitalintensive enn varer, og c) det er lettere å skalere tjenesteytende virksomheter enn vareproduserende virksomheter. I sum skulle dette tilsi at et godt verdiforslag som grunnlag for nyetablering av en tjenesteytende virksomhet kan skaleres raskere enn i en vareprodusent. I Norge er omlag 75% av BNP fra tjenestesektoren og omlag 80% av de ansatte har sine jobber der.

Kapital – selve livsblodet for enhver oppstartsvirksomhet – kan komme fra tre kilder: 

1. private investorer
2. det offentlige
3. kundene. 

Privat eller offentlig kapital

Det er en antakelse i Norge at private investorer er mer risikoaverse enn det offentlige og at det offentlige skal ta en større risiko fordi tilgang på kapital er vanskelig. I dette ligger det at økt offentlig finansiering, slik Krohn Traaseth mener, vil lede til at flere gründere starter opp. Min påstand er at den gjennomsnittlige risikoen i en privat investorportefølje er lavere enn i en offentlig portefølje. I dette ligger det at færre offentlig finansierte oppstarts-virksomheter har potensiale til å skalere opp. En seleksjon foretatt av private aktører, skulle i følge dette lede til at flere nye virksomheter har et større potensiale til å skalere opp.

Kapital fra kundene

For enhver virksomhet er kundene den eneste naturlige og varige kilde til kapital. I konsumentmarkedet er kontantstrømmen bestemt av det vi kaller kundetilførte verdier: opplevd verdi ved den aktuelle tjenesten minus de variable enhetskostnadene ved å gjøre tjenesten tilgjengelig for kundene. En gjennomgang av en rekke oppstarts-virksomheter som gikk konkurs eller opphørte, pekte på to dominante årsaker: gikk tom for kapital og ikke mange nok som kjøpte den nye løsningen. Med andre: lave kundetilførte verdier.

Innovasjoner og kundeverdier

Vår erfaring gjennom Center for Service Innovation (CSI) ved NHH er at de fleste ledere av modne virksomheter er primært opptatt av effektivitets- eller vedlikeholds-innovasjoner hvor formålet er å redusere kostnader eller marginalt forbedre kvaliteten på tjenestene. Når de fleste definerer prispress som et stort problem i bransjene, er det etter vår mening et uttrykk for at kundetilførte verdier er lave. Med lave kundetilførte verdier er det vanskelig å basere skaleringen av virksomheten på kapital generert fra drift.  I sum opplever vi at markedssiden og kundeverdier er neglisjert som virkemiddel for å øke de kundetilførte verdiene. Når vi i tillegg vet at nesten ni av ti innovasjoner flopper i markedet, er det vanskelig å skape vekst.

Avslutning

Mens Krohn Traaseths poeng er reelle, savner jeg fokus på kvaliteten av gründerideene som grunnlag for tilgang på kapital for å vokse. Skalering av oppstarts- virksomheter er en kompleks problemstilling. Det er ikke gitt at problemene er begrenset til virkemiddelapparatet, tilgang på offentlig kapital, eller rammevilkårene. Det kan hende at de ligger i markedet. Men om vi ikke knekker skaleringskoden vil vi ikke kunne løse Norges største utfordring: vekst som grunnlag for økt sysselsetting.