Ledere ønsker vekst uten ansatte

Publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 10 mars 2017

Digitalisering får stor medieoppmerksomhet. Mantraet er at alt som kan bli digitalisert vil bli digitalisert. Jakten på digitale forretningsmodeller med færre ansatte er i gang. 

Men innovasjoner som reduserer antall ansatte utfordrer politikere og ledere på vekst og sysselsetting

Digitalisering betyr enkelt sagt at man finner frem til andre måter å skape, kommunisere og hente verdier på. 

• Ryanair utfordrer de etablerte flyselskapene med sine langt lavere driftskostnader.
• Amazon.com endrer våre handlevaner og utfordrer butikkene. 
• Plattformselskaper som Airbnb og Uber kobler kjøper og selger sammen på en mer effektiv måte og utfordrer drosje og hotellnæringen.

Oppsummert kan vi si at de nye virksomhetene er billigere og raskere i sine innovasjoner enn de gamle. De etablerte virksomhetene har så langt svart med innovasjoner langs to spor:

• Bli mer effektive (SAS og DNB har spart milliarder ved at kundene gjør store deler av jobben)

• Bli mer attraktive (Ruter og NSB tilbyr hyppigere avganger).

Men nå ser vi et tredje spor: hvordan møte fremtiden med færre ansatte?  DNB-sjef Rune Bjerke har skissert at vekst skal skje med en halvering av staben. Hos Google, er kun 50 prosent (ca 70.000) fast ansatt. Totalt er omlag 10 prosent (ca 20 millioner) av den amerikanske arbeidsstyrken tilgjengelig som frilanser, gjennom eget selskap, eller gjennom et formidlingsselskap. Det interessante er at andelen øker - også i Norge.

Den underliggende logikken bak "vekst uten ansatte" logikken, finner vi en artikkel i avisen Wall Street Journal (WSJ) (”The end of employees”, 2 februar 2017): Kan jeg automatisere oppgaven eller jobben? Hvis ikke, kan jeg sette oppgaven ut til et eksternt selskap? Hvis ikke, kan jeg be en uavhengig kontraktør eller frilanser om å gjøre oppgaven? Følgende utsagn fra topp-sjefen i flyselskapet Virgin America er beskrivende for logikken:” Vi ønsker å kjøpe fra markedet alle jobber som ikke er direkte kunderelaterte”. 

I tillegg til reduserte kostnader (roboter og algoritmer er billigere enn ansatte) er ledere opptatt av omstillingsevne - noe variable lønnskostnader gir. Disse to forhold er så dominerende i lederes tenking at utviklingen mot færre fast ansatte kommer om vi liker det eller ikke. Spørsmålet er derfor hvordan kan ansatte tilpasse seg utviklingen? For arbeidstakere handler det om tre ting: 

• ta ansvar for egen karriereplanlegging, 

• besitte relevant kompetanse og 

• være mobil.

Den enkelte må gjennom valg av oppdragsgivere og type oppdrag selv bygge sin karriere. I hvilken grad man kan velge oppdrag er avhengig av hvilken kompetanse man har.  Men andre ord hvor attraktiv man er. Læring på jobben gjennom nye utfordrende oppdrag blir dermed helt sentralt. Formal kompetanseheving gjennom for eksempel MOOC fra verdens ledende universiteter er et reelt alternativ for alle. Til sist vil man i langt større grad måtte bevege seg til hvor jobbene er eller kommer til å være fremfor å forbli hvor de en gang var. 

Politikernes mottiltak til denne utviklingen er å tilrettelegge for en gründerkultur og forskning som gjør at flere gründere kan lykkes, vokse og ansette flere medarbeidere. Dersom Norges mange små og mellomstore virksomheter vokser og ansetter en til to ekstra, har vi i stor grad løst sysselsettingsproblemet. Håpet og fremtiden for de ansatte ligger derfor i de nye og små virksomhetene.