Innovasjon i forretningsmodeller er et nytt forskningsområde som er blitt aktualisert gjennom for eksempel utviklingen av delingsøkonomien. Kjennetegnet i denne økonomien er at de nye aktørene går inn i etablerte næringer - for eksempel drosje eller overnatting - og tilbyr noe som er bedre eller billigere enn de etablerte tilbudene.
Når vi ser på hovedgrunnen til å velge Airbnb som et alternativ til hotell, er det lavere pris. Den lavere prisen speiler også at det ikke er "hotellstandard" på det som leies. Drosjeselskapet Uber tilbyr ikke bare lavere priser, men også et bedre markedstilbud enn de etablerte drosjeselskapene og deres sjåfører. Begge selskapene - Airbnb og Uber - har hatt stor suksess og blitt verdsatt av private investorer til hhv USD62 milliarder og USD25 milliarder.
Lavere
pris kan delingsaktørene tillate seg fordi de har lavere transaksjonskostnader
(søkekostnader med å finne en kunde, forhandlingskostnader for å bli enig om
betingelser, og håndhevingskostnader dersom noe går galt) enn de etablerte
aktørene. De skaper med andre ord verdier for kundene med lavere kostnader enn
konkurrentene: det vil si at de har en mer effektiv forretningsmodel. Nå vil de
etablerte hevde at de nye har lavere kostnader enn de etablerte fordi de
slipper ulike skatter, avgifter, eller reguleringer. Dette er riktig, men jeg
regner med at dette vil bli endret. Likevel vil de nye ha lavere
transaksjonskostnader.
Kapitalkostnadene vil være lavere siden de ikke eier noen aktiva. Kostnadene med å finne en kunde vil være lavere siden alt går gjennom en elektronisk plattform, Gjennom gjensidig vurdering av kunde og leverandør, vil dårlige aktører ikke bli valgt. Dermed ivaretar de tillit på en mer effektiv måte enn de etablerte. Høy tillit mellom partene er med på å redusere transaksjonskostnadene siden man bruker mindre tid på å håndheve kontrakter. I sum tvinger dette de etablerte til å bli mer effektive.
Kapitalkostnadene vil være lavere siden de ikke eier noen aktiva. Kostnadene med å finne en kunde vil være lavere siden alt går gjennom en elektronisk plattform, Gjennom gjensidig vurdering av kunde og leverandør, vil dårlige aktører ikke bli valgt. Dermed ivaretar de tillit på en mer effektiv måte enn de etablerte. Høy tillit mellom partene er med på å redusere transaksjonskostnadene siden man bruker mindre tid på å håndheve kontrakter. I sum tvinger dette de etablerte til å bli mer effektive.
Man
kan tenke på denne transformasjonen som de etablerte bedriftene må gå igjennom
på samme måte som vi erfarte da Ryanair og Norwegian utfordret SAS. Som vi
husker måtte de gjennom en dramatisk og langvarig hestekur av en
slankeprosess for å være konkurransedyktige på pris.
Hvorfor
Leieting.no?
Leieting.no er en nyskaping som ikke utfordrer
andre konkurrenter, men utfordrer konsumentene på å ikke eie noe de kan leie.
Tanken er god når vi vet at en elektrisk bor i løpet av sin levetid er i aktivt
bruk i ca 12 minutter og at en bil er i aktiv bruk 30% av sine levetid. Men
ikke alt passer inn i denne forretningsmodellen da også kundene har
transaksjonskostnader da det å kjøre til og hente og kjøre tilbake for å levere
tar tid. Det må derfor være produkter som er av en viss verdi/høy pris og som ikke
benyttes så ofte av kundene. Ingen vil leie en skrutrekker, men et telt kan
være mer aktuelt. Men en ting er de økonomisk rasjonelle grunnene. leieting.no kan også spille på en gryende
urbanisering og grønn livsstilstrend.
Økt
urbanisering betyr at flere konsumenter bor i byer hvor avstander er kortere og
plassen knappere. Når man vet at bokostnadene er høye og stiger i byene, vil
god utnyttelse av plassen være et mål. Da vil det å slippe å ha en bod hvor man
kan lagre ting som ikke brukes så ofte, være en god ide å leie fra leieting.no.
Grønn
livsstil betyr at den kommende generasjon er mer miljøbevisste enn sine
foreldre. Ved å leie aktiva får man en bedre ressursutnyttelse enn når alle
skal eie. En godt utnyttet leiebil fjerner omlag 10 eiebiler fra garasjene.
Filippa K tilbyr sine kunder å leie klærne som et alternativ til å kjøpe dem.
For 20% av kjøpsprisen kan man leie plagget i fire dager. Når vi vet at for å
lage en T-skjorte går det med ca 2700 liter vann, vil leie fremfor eie være et
godt bidrag til å bruke mindre vann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar