Dette reiser et prinsipielt spørsmål: skal kundene betale for å overta hele eller deler av arbeidsoppgaver som før ble utført av tjenesteleverandøren som en del av prisen?
For legevakter, sykehus, eller legekontorene er innføring av betalingsautomat en
investering som er ment å gi en positiv avkastning. Regnestykket kan være: leie
av automat plus avgift til kortselskapet pr transaksjon minus redusert tid og lønnsutgifter
til å håndtere manuell betaling ved at pasientene betaler på automaten. Fordi
besparelsen er antatt å være større enn utgiftene pr transaksjon, vil dette
over en tidsperiode gi en positiv internrente/nåverdi.
For å få pasientene til å adoptere denne betalingsmåten
kunne legekontorene argumentert motsatt: rabatt innføres på automatbetalingen. På
denne måten ”nudger” de pasientene over på en for alle parter bedre og mer
lønnsom betalingsmåte.
Saken er ikke unik. Kinoer, museer, og teatere har siden lenge
innført et betalingsgebyr uten at Kulturministeren har engasjert seg på samme
måte som Helseministeren. Kultursektorens praksis er like ulogisk som helsesektorens praksis. Betalingsgebyret fremstår for folk flest som en enkel måte for aktørene å tjene ekstra
penger – noe som minner om flyselskapene som krever ekstra betaling for alt. Det
prinsipielle spørsmålet er: Hvorfor skal kundene betale for å utføre oppgaver
på vegne av leverandøren uten å få noen kompensasjon?
Med innføring av selvbetjeningsteknologi reduserer serviceleverandører
sin innsats (lønnsutgifter) og øker sin produktivitet mens kundene øker sin fysiske
og psykiske innsats og reduserer sin produktivitet. En naturlig reaksjon på
dette er redusert kundetilfredshet og i effektive markeder (markeder med lave
byttekostnader og reelle alternativer) økt frafall av kunder og fall i omsetningen. Primærhelsetjenester
går under kategorien løse monopoler – noe som tyder på at få skifter fastlege. Men hvor det er konkurranse skjer det noe.
I banksektoren hadde vi at kundene måtte betale et gebyr for bruk av betalingskort - noe som falt bort da Skandiabanken etablerte seg og ikke krevde gebyr. DNBs Vipps-løsning var belagt med et gebyr for bruk. Da Danskebanken kom på banen med sin løsning uten gebyr, frafalt DNB sitt gebyr. Konkurranse synes med andre ord å presse bort betalingsgebyrer.
I banksektoren hadde vi at kundene måtte betale et gebyr for bruk av betalingskort - noe som falt bort da Skandiabanken etablerte seg og ikke krevde gebyr. DNBs Vipps-løsning var belagt med et gebyr for bruk. Da Danskebanken kom på banen med sin løsning uten gebyr, frafalt DNB sitt gebyr. Konkurranse synes med andre ord å presse bort betalingsgebyrer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar