Omstilling: Så det, men gjorde ikke noe med det!

”Omstilling er norsk historie”, skriver Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik i Aftenposten 29 august. 

Det virker som om at Tajik ønsker at politikerne skal ha større del av æren for dynamikken rundt bedrifters og bransjers omstilling - spesielt de gode omstillingene. 

I sommer besøkte jeg byen Monterey i California. Byen er udødeliggjort gjennom John Steinbecks roman "Cannery Row" (1945). Her gikk sardinindustrien under etter at fisket kollapset i 1950. I dag er området  et monument over en industri som ikke klarte å omstille seg.  Senere oppsto fenomenet Silicon Valley. Historien vil vise at verken Cannery Row, Silicon Valley eller Norges olje- og havbruksindustri i tidligfasen var drevet frem av politikere.

Innovasjons og Harvard-professor Schumpeter ga oss uttrykket "kreativ ødeleggelse". Med dette mente han at markedene er konstruert for å ødelegge bedrifter i en evig runddans av død og oppstandelse. Han var også den første som pekte på entreprenørens rolle i omstillingen samt lett tilgang på risikovillig kreditt som kritisk for å fremme omstilling og nyskaping.

Gitt dette vil jeg utfordre Hadia Tajik på politikernes historiske bidrag til å dyrke frem en forståelse for innovasjon, entreprenører og lett tilgang på risikovillig kapital som en del av omstillingen. Tvert i mot har politikernes verktøykasse vært knyttet til å redde bedrifter i krise fremfor å la dem gå konkurs. Mens dette har vært velment har resultatet vært at kapital og arbeidskraft ble låst fast i uproduktive bedrifter og bransjer. Dermed  har vi lenge slitt med et rigid arbeidsmarked og rigide bedrifts og næringsstrukturer - det motsatte av hva omstilling krever.

Politikere er på sitt beste når det oppstår globale sjokk i økonomien ala finanskrisen. Når oljeprisene er halvert,  ser vi igjen hvor handlingsorienterte politikerne er. Nå innser "alle" at Norge må omstilles til en mindre oljeavhengig økonomi.

Men politikere løper i flokk. Nå dusjes gründere med midler for å stimulere entreprenørskap og nyetablering.   Mens tiltakene er velmente, vil effekten være diskutabel når vi vet at SSB rapport 2015/35 ”Effect on firm performance of support from Innovation Norway” ikke finner noen endring i entreprenørenes dødsrate: 70%  i løpet av fem til ti år etter etablering. Det eneste positive er at slike bedrifter har høyere sysselsetting og omsetting før de avvikles. Men hva hjelper det?

Tajik har rett når hun skriver at omstilling skjer ved at enkeltpersoner tar sats, men at deres satsing skjer best når de har et solid fundament. Jeg mener at dette fundamentet bør være i form av økt kunnskap om innovasjon, omstilling, incentiver, rikelig tilgang på tidlig risikovillig kapital og en samfunnsmessig aksept på at entreprenører kan bli rike. 

Politikernes beste bidrag er å gi nye bedrifter og bransjer gode oppvekstvilkår, lover og regler samt at de gir de store modne bedrifter gode vilkår for innovasjon og omstilling. Resten kan og må markedet, innovatører og entreprenører ta seg av.