fredag 3. april 2009

Finanskrisen: hva nå?

Fra media får vi en følelse av å befinne oss i en krigsmessig unntakstilstand. Trykket har vart i snart ett år og pessimismen begynner å sette seg. Vi kan fortsette å dyrke mørket eller å se lyspunktene. Jeg velger det siste.

Husholdningenes forventninger om fremtiden vil være avgjørende for økonomisk oppgang. Det er først når familiene ser optimistisk på fremtiden (trygge jobber, reallønnsvekst, lav rente, etc) at de vil tørre å øke sine investeringer eller konsum. Jeg mener at vi allerede i dag begynner å se små lysglimt inne imellom krigsoverskriftene. I Norge er renten lav og på vei nedover mot ett-tallet i følge Norges Bank. Tiden det tar å selge et hus eller leiligheter blir kortere. De store aksjeindeksene – Dow Jones og NASDAQ- i tillegg til Oslo Børs, har hatt en viss oppgang i løpet av den siste måneden. I USA peker den Amerikanske kundetilfredshetsindeksen oppover igjen – noe som er sterkt korrelert med konsumet i neste periode. Amerikanske husholdningers forventninger for fremtiden flatet ut i mars fra et ”all time low” i februar og flere mennesker vurderer å kjøpe nye hus.

Vi skal heller ikke glemme at effekten av de enorme pakkene fra ulike regjeringer vil få en økende effekt fremover. I en nylig tale ved Georgetown University, Washington DC, hevdet president Obama at man nå kunne se effektene av disse pakkene i den amerikanske økonomien. Det er av en viss symbolverdi at Goldman Sachs evner å tilbakebetale USD 5 milliarder som de fikk i støtte fra regjeringen. Mot slutten av året vil vi kunne stå ovenfor et inflasjonsproblem når effekten av alle pakker slår inn. Da vil ha at for mye penger jager for få varer og tjenester. Dessverre stiger arbeidsløsheten, men vi skal ikke glemme at andre sektorer får tilført kompetent arbeidskraft – arbeidskraft til ellers ville hatt problemer med å tiltrekke seg.

Fra finanskrisen vil to ord stå igjen: regulering og grådighet. Jeg har tidligere hevdet at finansnæringen må ta et stort ansvar for den miseren vi nå er på vei ut av. Det vil bare være naturlig at næringen og dens aktører vil bli underlagt strengere reguleringer for å unngå utvikling av nye produkter hvor man ikke har oversikt over underliggende risiko. Nasjonaliseringen av en rekke finansinstitusjoner i USA gir håp om at myndighetene vil ta sterkere grep ovenfor næringen. Når det gjelder grådighetsproblemet tror jeg vi kommer til kort. Penger – store penger - har alltid flytt gjennom finansaktørenes hender. Det vil det forsette å gjøre. Unge dynamiske mennesker tiltrekkes bransjen nettopp på grunn av dens lønnsevne. Dessverre ikke på grunn av finansteorienes indre skjønnhet. Med mindre det blir umoderne å være materialistisk tror jeg grådigheten – en av dødssyndene – fortsatt vil være med og blant oss. Løsningen kan ligge i konstruksjonen av incentivsystemene som kanskje blir mer nyansert og langsiktig. Ensidig honorering for volum har gitt oss en svært dårlig opplevelse og erfaring.

Men kan vi fortsette hvor vi slapp?? Svaret er nei! Miljøkrisen er der fortsatt. Sånn sett går vi fra en krise til en annen. Men er det noen lyspunkter på dette området også? Er det noen varige trender som kan tyde på et skifte? Jeg tror at en trend er at flere er villig til å endre sin livsstil fortere og mer dramatisk enn for ett år siden. Sånn sett har finanskrisen mørnet oss. Konsumentene vil ikke lenger vise sin status gjennom tvilsomt konsum, bruk av luksusprodukter eller merker. Flere og flere vil signalisere at de har valgt en samfunnsbevisst livs livsstil. La meg gi noen eksempler.

På samme måte som SUV-biler er i ferd med å bli Harry, vil SUV-hus og SUV-hytter bli det samme. Fremtidens biler, hus og hytter vil bli mindre energikrevende. Vi vil se revolusjonerende nye løsninger på hvordan vi kan tappe miljøet for fornybar energi. Innebygget solseller i klær og taksten er bare begynnelsen. I California la jeg nylig merke til en ny løsning på el-biler hvor tre aktører bidrar for å finne løsninger for økt bruk av flere. Bilindustrien bidrar med bedre el-biler. Lokale myndigheter bidrar med utbygging av strømnettet for lettere ladning av batteriene i det offentlige rommet. De statlige myndighetene bidrar med en infrastruktur som tillater bruk av el-biler over lange strekninger ved at man kan skifte batterier automatisk mens man er på veien. I tillegg til California er dette en løsning Danmark og Israel har omfavnet og arbeider for å realisere. Konseptet heter ”Better Place” – noe mange ønsker. Jeg tror at merkevarestrategier vil fremover i langt større grad være bygget på miljø, samfunnsansvar og ikke luksus.

Kan finanskrisen ha tjent en hensikt? Jeg mener at den har gjort oss bevisst på at økonomien kan endre seg fort – noe vi må planlegge med. Jeg tror også at den har mørnet oss på miljøkrisen slik at flere vil ta ansvar for miljøet gjennom sine valg. Merkevarene vil underbygge og signalisere det samfunnsbevisste valget. Lyspunktene er at endret livsstil kombinert med ny teknologi gjør at vi kan balansere miljø, energi og livskvalitet på en bedre måte. Sånn sett kan krisen ha gjort oss til mer bevisste samfunnsborgere.

Ingen kommentarer: