FLUKTEN FRA BEACH-SEKTOREN

Publisert i Dagens Perspektiv 16 desember 2021

Pandemien påvirker kunder og ansatte. Mens kundene flytter sine kjøp av varer og tjenester til nettet hvor det er bekvemmelig og trygt, flytter de ansatte til andre bransjer hvor det er mer forutsigbart og trygt. Det siste er verst.

Den sektoren som i dag er hardest rammet av pandemien er BEACH sektoren - Booking, Event, Air, Cruise, og Hotel. Dette er en sektor som sysselsetter mange mennesker og er basert på interaksjon og mobilitet: at kundene kan skape opplevelser sammen, at de fritt kan bevege seg hvor de vil, når de vil, og på den måtes som de vil. C-19 har gjort dette vanskelig.

Etter å ha åpnet-og-stengt samfunnet helt eller delvis en rekke ganger, opplever ansatte i BEACH-sektoren en psykisk og fysisk utmattelse og oppgitthet. «Nå er det alvor» sa statsminister Jonas Gahr Støre på Lucia-dagen og kom med en rekke innstramninger – igjen. Mange BEACH-ansatte og eiere føler nå på om de orker å gå på en ny runde med nedstenging, permittering, og oppsigelse? 

NHO og VIRKE kjemper sammen med LO harde kamper for å sikre tilskudd til bedriftene for å verne eiere og ansatte mot pandemien. Likevel er det mange som mister jobben sin, gir opp, eller finner noe nytt etter en stund. Dagen etter Støres innstramminger, annonserte NRK.no at Bodø-firmaet Lydteam gir seg etter 30 års drift – noe som betyr krise for samtlige festivaler i Nord-Norge. Ringvirkningene er merkbare og langvarige.

Avisen Washington Post forteller i en nylig artikkel om hvordan mange fristilte mennesker oppdager gleden ved å ikke jobbe, gleden av å ha mer tid med familien, gleden ved å slippe den lange pendlerreisen, gleden ved roligere morgener, gleden ved å slippe vakter i helger eller netter, gleden ved å ikke være eksponert for smitte, gleden ved å hoppe av eller redusere tempoet i marsvin-hjulet!

Mange oppdager i prosessen at de kan opprettholde en grei livsstil ved å ta sporadiske jobber – gig-jobber – i delingsøkonomien (for eksempel «last mile» levering med Foodora eller Uber) eller leie ut ledige rom via Airbnb. Arbeidsformen er mer regulert enn før.

Nye EU regler vokser frem for å regulere gig-arbeidere som mottar arbeidsoppdrag fra en app eller plattform. Når to kriterier - appen definerer lønnsnivået og arbeidstiden - er oppfylt, blir appen eller plattformen definert som en arbeidsgiver for dem som utfører arbeidet. Som ansatt har man rett på minimums lønn, betalt ferie, pensjon, og arbeidsledighets og sykelønnstrygd. For mange er denne friheten, denne fleksibiliteten og tryggheten, attraktiv.

Mens en typisk Airbnb-vert tjener i underkant av 10.000 kroner i måneden, tjener en tilsvarende Foodora ansatt rundt 100 kroner timen pluss eventuelle tipp. I Norge opplyser Foodora at lønnen er 200kr timen. Antall Airbnb leiligheter og Foodora-syklister i Oslo tyder på at dette er reelle alternativer.

Oppsummert har vi at 10.000-ener av BEACH-ansatte har a) måttet eller fått reelle grunner til å forlate sektoren og b) har alternative inntektsmuligheter gjennom delingsøkonomien eller plattformøkonomien. Problemet er at ansatte som tidligere jobbet med kunst og kultur, festivaler, restauranter, barer, flyselskaper, eller hoteller etablerer nye arbeidsvaner og livsstiler. De kan dermed være tapt for sektoren. 

Humankapitalen – arbeidskraftens kunnskaper og ferdigheter - er bedriftenes viktigste ressurs. Hotellene ønsker seg kokker, rengjørere, servitører, og resepsjonister som kan hotellfaget - som er å skape gode opplevelser for gjestene. Bar- og restauranteiere ønsker seg bartenderne og servitører som ikke bare kan mikse drinker eller servere mat, men også underholde gjestene og skape god stemning. Flyselskapene og cruiseskipene krever i tillegg til serviceinnstilling at ansatte er sertifisert og trent for eventuelle kriser og dermed bidra til å skape trygghet. Alt dette er kunnskaper og ferdigheter!

Omveltningen i BEACH-sektoren handler derfor ikke så mye om tap av realkapital og aksjonærverdier, men om flukten av humankapital - kunnskap og ferdigheter - til andre sektorer. Det verst tenkelige og samtidig mest sannsynlige scenariet er at når vi kan leve normalt igjen – når alle er trygge fordi alle er trygge - vil etterspørselen etter BEACH-tjenester ta seg raskt opp. Men uten de rette ansatte – humankapitalen - er selv den mest etterspurte BEACH-aktøren fortapt. Det er kundene også.