tirsdag 11. august 2020

Fremtiden er digital. Men den kommer ikke av seg selv.

Statsråd Nikolai Astrup har i 2020, i to ulike roller, lansert to svært viktige dokumenter for Norges fremtid: en nasjonal strategi for kunstig intelligens (14 januar) og innovasjon i offentlig sektor (2 juli). 

Dersom man ser dokumentene samlet, peker Astrup på store muligheter som følger av digitaliseringen av samfunnet. Mitt poeng er at nye radikale teknologier har ingen verdi dersom de ikke blir tatt i bruk av mange.

Siden 12 mars har vi drevet Norge hjemmefra ved hjelp av avansert teknologi. En sterk økonomi, kompetente offentlig ledere, innbyggernes tillit til politiske, juridiske, og økonomiske institusjoner, og vår kollektive evne og vilje til å ta i bruk data teknologi, gjør at vi kommer gjennom pandemien på en god måte. 

Spørsmålet er om vi på en like god måte klarer å løse andre store oppgaver som for eksempel omstilling av næringslivet til å bli mindre oljeavhengig og mer bærekraftig samtidig som statens inntekter synker og befolkningen blir eldre. Dette krever nytenking.

Vi må søke radikale innovative løsninger som er av høy verdi for kundene. I dag er teknologi mer en tilrettelegger for innovasjoner enn en innovasjon i seg selv og hylles av økonomer blant annet fordi adopsjon av innovative teknologier i moderne økonomier kan øke brutto nasjonalproduktet fra 1 til 1,5 prosent pr år frem til 2030, ifølge en studie av JPMorgan. 

5G på mobilen betyr at alt går 20 ganger raskere enn 4G. I praksis har dette store implikasjoner for tre viktige sektorer; sikker transport, økt produktivitet i produksjon, og flere robot-operasjoner på sykehusene. 5G er også grunnlaget for smarte produkter som kan kommunisere med hverandre ved hjelp av internett (Internet of Things). Med digitalisering følger en eksplosjon i data som ved hjelp av kunstig intelligens kan brukes for optimalisering av produksjon, prediksjon, og innovasjon. I sum vil dette gi oss en produktivitetsøkning vi sårt trenger. 

Teknologiske gjennombrudd er ikke målet. Å høste de økonomiske gevinstene av teknologien gjennom innovative løsninger, er målet. La oss gi tre eksempler på virksomheter som har lyktes. Videokonferanse-selskapet Zoom, som de færreste hadde hørt om før 12 mars, er i dag verd nesten 500 milliarder kroner. Tesla (verdi 1830 milliarder kroner) er i dag mer verd enn Toyota, og Amazon (verdi 140 trillioner kroner) er mer verd enn de største konkurrentene tilsammen.

Ifølge rådgivningsfirmaet Doblin, finnes det tre hovedgrupper av innovasjoner, hvor teknologi kan og vil spille en viktig rolle.

1.     Innovasjoner i hvordan man konfigurerer virksomheten. Det vil si hvordan man tar betalt for varer og tjenester, hvordan virksomheten samarbeider med andre virksomheter, hvordan de har strukturert arbeidstiden, og hvordan de utvikler og implementerer nye løsninger. 

2.     Innovasjoner i virksomhetens markedstilbud. Det vil si hvordan varen eller tjenesten fungerer for kundene og hvordan de samspiller med andre varer eller tjenester på en sømløs måte. 

3.     Innovasjoner i kundeopplevelser. Det vil si kundeservice, distribusjonskanal, merkevaren, og hvordan man engasjerer kundene.   

Eksempler på nye digitale løsninger som griper inn i de tre gruppene, finner vi innen transport (fra Ford Model T til Tesla), husholdningene (fra kjøleskap til smarte hjemme), kommunikasjon (fra internett til 5G), betaling (fra kontanter til mobil betaling), og helse (fra vaksiner til nanoteknologi). 

Mens 5G, IoT, og kunstig intelligens er viktige teknologier, er utfordringen å sette dem sammen og bygge virksomheter som løser hverdagsproblemer for bedrifter eller konsumenter. Dette krever et stort fokus på de kommersielle sidene ved teknologiske innovasjoner. I praksis betyr det at vi forskningsmessig må ha like stort fokus på humaniora som teknologi, medisin, matematikk og statistikk. Uten kunder er selv den mest digitale virksomhet konkurs. 

Ingen kommentarer: