"Reclaiming Conversation": En bokomtale

Reclaiming Conversation: The Power of Talk in a Digital Age 

Penguin Press (2015)

av Sherry Turkle 

Det er ikke uten grunn at vi lever i i en duknakket tid – en tid hvor svært mange klager til sine terapeuter over ømme og stive iPhone og iPad-nakke. 

  I følge MIT-professor Sherry Turkle er resultatet av denne overdrevne bruken av smarttelefoner at den ufriserte og uredigerte samtalen – den mellom mennesker ansikt itl ansikt - er i ferd med å dø.  Årsaken er at i dag skjer de aller fleste dialogene ved hjelp av tekstmeldinger eller oppdateringer på sosiale medier hvor vi kan frisere svaret og innlegget til det perfekte.

Sherry Turkle har studert digital kultur  blant unge som gamle i over tretti år. Boken er delt i to: 

1. en argumentering av at dialogen dør og konsekvensene av dette og
2.  forslag til hva man kan gjøre for å vinne dialogen tilbake. 

Hele tiden lener hun seg på sin omfattende forskning. La det være klart: Den ufriserte dialogen har en egenverdi!

Hun peker på at middagsbordene blir stille fordi foreldrene er opptatt av telefonene sine – noe barna er raske med å kopiere straks de får egne telefoner. Venner lærer seg strategier for å holde samtaler i gang når bare noen få mennesker ser opp fra sine telefoner. Studenter mister konsentrasjonen når de sjekker mobilen under forelesning. På jobb, trekker vi oss tilbake til skjermene for å unngå felleskapet som defineres som en arena hvor man ikke kan redigere og polere svaret. Man mister kontrollen og viker unna. Da er det vesentlig enklere å snakke sammen gjennom emailer og tekstmeldinger. Julebordene blir tomme og arbeidsmiljøet blir aldri som før!

Oppskriften på å vinne dialogen tilbake er gjennom begrensning/grensesetting på mobilbruken. Men dette er ikke lett. En ting er arbeidspresset vi alle føler. En annen ting er at lett tilgang til Internett øker vår samlede bruk av nettbaserte duppe titter. En tredje ting er forventningen om at man alltid er tilgjengelig. Fra min egen forskning vil jeg kaste inn avhengigheten til vanene. Men dette blir feil! 

I følge Turkle har dialogen en egen verdi ved at den stimulerer den sosiale relasjonen, tanken og kreativiteten fordi man må følge med, være konsentrert for å kunne tenke ut et svar på til det den andre sier.

Jeg ble oppslukt av boken tiltross for at den ga meg dårlig samvittighet på hver eneste side. Samtidig innså jeg verdien og betydningen av samtaler mellom mennesker – en verdi som er atskillig større enn hva jeg trodde - og hva jeg må gjøre for å styrke eller dyrke den. Jeg ble frelst!

Mitt nyttårsforsett er klart: mindre mobil og mer dialog. Jeg får se hvor lenge jeg holder ut i ensomhetene. Følge med på oppdatering:-)