REMA1000 gjorde to feil

Publisert som debattinnlegg i Aftenposten 14 mars 2017

REMA1000 har fått stor medieoppmerksomhet etter sin høylytte introduksjon av Bestevennstrategien. 

 

I to Aftenposten-artikler 6 og 7 mars tegnes et bilde av et selskap med økende utfordringer – noe ledelsen innrømmer i et oppslag i Dagens Næringsliv 8 mars. Selv om bildet er mørkt, kan det endres.

 

I motsetning til Kaia Østbye Andresen og Mette Fossum i REMA, tror jeg ikke de gode regnskapstallene for 2016 er representative for underliggende verdiskaping. Jeg tror, om man ikke raskt gjør grep, vil kundereaksjonene dukke opp i regnskapstallene for 2017.

 

REMAs fall i omsetning kan i hovedsak tilskrives kundereaksjoner på Bestevenn strategien. For noen kunder vil dette gli over og de vil falle tilbake til gamle handlevaner. Andre kunder kan ha gjort et valg på grunn av dette: aldri mer REMA! Hvordan fordelingen mellom dem er eller blir, vet vi ikke. Men vi har indikasjoner.

 

I forbindelse med utviklingen av Norsk Innovasjonsindeks hentet vi inn data for tre sentrale kundevariabler fra et nasjonalt representativt utvalg av kunder av REMA, KIWI, og Coop i løpet av 4 kvartal 2016. Dette er vist i tabellen.

	Kundetilfredshet *	Kundelojalitet	Relativ attraktivitet	Innovasjonsdyktighet
REMA1000	75	67	57	57
KIWI	73	71	61	57
Coop Extra	68	70	59	57

Kilde: Norsk Innovasjonsindeks 2016. *) Data fra Norsk Kundebarometer. Alle tall indeksert 0 til 100 (best)

 

Coop Extra har den laveste kundetilfredsheten. Mens REMAs kundelojalitet er lavest, er KIWI vesentlig mer attraktiv enn REMA. Det ingen forskjeller i innovasjonsdyktighet. Når det gjelder utvikling over tid, viser data fra Norsk Kundebarometer for årene 2014, 2015 og 2016 at mens REMA har beholdt kundetilfredsheten (72, 75, 75) har KIWIs kundetilfredshet steget (69, 70, 73).

 

Om ingenting gjøres, kan vi anta at kundereaksjonene mot REMA vil gi seg utslag i redusert kundetilfredshet, redusert kundelojalitet og et fortsatt fall i markedsandelen. Redusert omsetning betyr mindre makt ved innkjøpsforhandlingene og dermed dårligere betingelser i forhold til konkurrentene. En fortsatt sterk rabattering for å holde volumet oppe vil ytterligere spise marginene for franchisetakerne – noe som vil kunne skape murring i rekkene.

 

Det store spørsmålet er om REMA har gjort noe galt som de bør reversere. Jeg mener ja. De skal ha ros for å våge å innovere i et konservativt og likt varetilbud. Men for noen varekategorier (for eksempel øl og brus) er produktmerkenavnene Mack øl, Hansa, og Cola sterkere enn REMA – noe som leder til kundeflukt. Her bør de reverserer og ta tilbake de tunge merkenavnene. I prosessen vil de berørte leverandørene kunne ta inni igjen de oppsagte – noe som vil skape good will for REMA. Merkenavnene i andre kategorier – for eksempel vaskemidler eller snacks – har ikke samme styrke og kan lettere erstattes med andre mindre kjente lokale merker.

 

Problemet er ikke primært valg av strategi, men REMAs kommunikasjon for å styrke sin posisjon i markedet. En mer gjennomtenkt Bestevennstrategi og fokus på tilpasning til kundenes uttrykte ønske om et mer variert produkt tilbud mellom kjedene, ville fungert bedre. På dette punkt feilet REMA og betaler prisen nå.  Men det er ingen skam å snu.

Ledere ønsker vekst uten ansatte

Publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 10 mars 2017

Digitalisering får stor medieoppmerksomhet. Mantraet er at alt som kan bli digitalisert vil bli digitalisert. Jakten på digitale forretningsmodeller med færre ansatte er i gang. 

Men innovasjoner som reduserer antall ansatte utfordrer politikere og ledere på vekst og sysselsetting

Digitalisering betyr enkelt sagt at man finner frem til andre måter å skape, kommunisere og hente verdier på. 

• Ryanair utfordrer de etablerte flyselskapene med sine langt lavere driftskostnader.
• Amazon.com endrer våre handlevaner og utfordrer butikkene. 
• Plattformselskaper som Airbnb og Uber kobler kjøper og selger sammen på en mer effektiv måte og utfordrer drosje og hotellnæringen.

Oppsummert kan vi si at de nye virksomhetene er billigere og raskere i sine innovasjoner enn de gamle. De etablerte virksomhetene har så langt svart med innovasjoner langs to spor:

• Bli mer effektive (SAS og DNB har spart milliarder ved at kundene gjør store deler av jobben)

• Bli mer attraktive (Ruter og NSB tilbyr hyppigere avganger).

Men nå ser vi et tredje spor: hvordan møte fremtiden med færre ansatte?  DNB-sjef Rune Bjerke har skissert at vekst skal skje med en halvering av staben. Hos Google, er kun 50 prosent (ca 70.000) fast ansatt. Totalt er omlag 10 prosent (ca 20 millioner) av den amerikanske arbeidsstyrken tilgjengelig som frilanser, gjennom eget selskap, eller gjennom et formidlingsselskap. Det interessante er at andelen øker - også i Norge.

Den underliggende logikken bak "vekst uten ansatte" logikken, finner vi en artikkel i avisen Wall Street Journal (WSJ) (”The end of employees”, 2 februar 2017): Kan jeg automatisere oppgaven eller jobben? Hvis ikke, kan jeg sette oppgaven ut til et eksternt selskap? Hvis ikke, kan jeg be en uavhengig kontraktør eller frilanser om å gjøre oppgaven? Følgende utsagn fra topp-sjefen i flyselskapet Virgin America er beskrivende for logikken:” Vi ønsker å kjøpe fra markedet alle jobber som ikke er direkte kunderelaterte”. 

I tillegg til reduserte kostnader (roboter og algoritmer er billigere enn ansatte) er ledere opptatt av omstillingsevne - noe variable lønnskostnader gir. Disse to forhold er så dominerende i lederes tenking at utviklingen mot færre fast ansatte kommer om vi liker det eller ikke. Spørsmålet er derfor hvordan kan ansatte tilpasse seg utviklingen? For arbeidstakere handler det om tre ting: 

• ta ansvar for egen karriereplanlegging, 

• besitte relevant kompetanse og 

• være mobil.

Den enkelte må gjennom valg av oppdragsgivere og type oppdrag selv bygge sin karriere. I hvilken grad man kan velge oppdrag er avhengig av hvilken kompetanse man har.  Men andre ord hvor attraktiv man er. Læring på jobben gjennom nye utfordrende oppdrag blir dermed helt sentralt. Formal kompetanseheving gjennom for eksempel MOOC fra verdens ledende universiteter er et reelt alternativ for alle. Til sist vil man i langt større grad måtte bevege seg til hvor jobbene er eller kommer til å være fremfor å forbli hvor de en gang var. 

Politikernes mottiltak til denne utviklingen er å tilrettelegge for en gründerkultur og forskning som gjør at flere gründere kan lykkes, vokse og ansette flere medarbeidere. Dersom Norges mange små og mellomstore virksomheter vokser og ansetter en til to ekstra, har vi i stor grad løst sysselsettingsproblemet. Håpet og fremtiden for de ansatte ligger derfor i de nye og små virksomhetene.

Skatt på roboter? Nei takk!

”Skatt er prisen for et sivilisert samfunn” står det over inngangsdøren til USAs skattemyndigheter. Ingen kan være uenig i det. Men ikke alt skal beskattes!

En av verdens rikeste og mest suksessfulle IT-gründere, Bill Gates, uttalte i et intervju nylig at han kunne tenke seg skatt på roboter. 
Han ga to grunner: 
a) bremse utviklingstakten i utvikling og implementering av roboter i samfunnet og 
b) vi trenger skatteinntekter for å finansiere oppgaver i offentlig sektor. 

Leder av MPDG, Rasmus Hanson, plukket opp dette og ga i et avisintervju uttrykk for at et næringsliv med færre ansatte pga flere roboter (som ikke betaler skatt) vil gi redusert personbeskatning - noe som truer velferdsstaten. Robotene må, i flg Hanson, bidra med en robotskatt som arbeidsgiver betaler. Hanson tenker feil.

Min uenighet er knyttet til verdiskaping, sysselsetting, og innovasjon eller mangel på ved å beskatte robotinvesteringer. Utviklingen i Norge og en rekke andre land krever omstilling, vekst og økt produktivitet- som krever innovasjon. Aktiv bruk av roboter i oppstrømsfunksjoner (produksjon) og kunstig intelligens (AI) og intelligente assistenter (IA) i nedstrømsfunksjoner i bedriftene (mot kundene), vil gi lavere produksjons- og administrasjonskostnader, høyere kvalitet i ferdige produkter og tjenester, bedre kundeservice, og betydelig læring for bedriftene. Norge er konkurransedyktig og innovativ når lønnsomme virksomheter evner å omstille seg i globale markeder.

For det andre er det ikke sikkert at de nye teknologiene leder til økt ledighet totalt sett. Ja, noen vil bli berørt, men nye jobber skapes som kompenseres for bortfallet av andre. For meg er det viktigste å rette all fokus inn mot å skape nye arbeidsplasser som kan sysselsette flere fremfor å lete etter nye skatteobjekter. Målet må være at flere bedrifter og ansatte bidrar positivt til Statsbudsjettet - noe som er i tråd med hva Erna Solberg prediker. 

Da er det viktig at gryndere, SMBer, og store virksomheter lykkes, øker omsetningen og  ansette flere nye medarbeidere. 

1. Først må vi arbeidet med å tiltrekke seg flere gründere som lykkes må fortsette. Vi må få flere gründere til å overleve de første kritiske årene og etablere en positiv kontantstrøm. 
2. For det andre må vi se på tiltak som kan hjelpe SMBer som har kommet over oppstartsutfordringene til å vokse og ansette, må intensiveres. Om hver av disse ansetter en til to ekstra har vi løst sysselsettingsproblemet. 
3. For det tredje må vi stimulere de store virksomhetene til å bli mer agile og omstillingsdyktige og ansette flere. 
4. Til slutt må vi må forske mer på verdiskaping og kommersialisering i en global digital verden. Da blir det galt å hindre virksomhetene fra å ta i bruk teknologi (roboter og kunstig intelligens) som kan gi dem økt verdiskaping. 

Et mer praktisk argument mot beskatning av roboter er hvordan skiller man mellom teknologi som erstatter arbeidskraft og teknologi som støtter arbeidskraft? Eller hvordan rapporterer man innføring av nye algoritmer som gradvis gir flere og bedre tjenester?

Men det er forhold ved Gates utspill som er verd å tenke mer på: 

• En skatt på roboter kan gi oss mer tid til omstilling til den nye verden og dermed bedre hjelpe de som blir påvirket
• Økt beskatning av kapital, slik den franske økonomen Thomas Pikety anbefaler, kan bidra til mindre ulikhet i samfunnet
• Utvikling av naturlig kunstig intelligens kan ha uoverstigelige utfordringer for menneskeheten som kan bli underlegen en overlegen teknologi. 

Men ingen av disse argumentene var hva Hanson hadde i tankene da han uttalte seg til avisene basert på Gates utspill. For han var det mer en øyeblikksreaksjon på en tanke som ikke var tilstrekkelig gjennomtenkt.